Doris Lessing-fest i Radiofront

Janneken Øverland er Lessings forlegger i Norge. Hun forteller at det tok litt tid før Lessing ble stor på verdensbasis.

- Debuten i 1950 ble godt mottatt, men "Den gyldne notatbok" fra 1962 er den romanen som virkelig var hennes gjennombrudd, selv om den var litt forut for sin tid med sin tematikk om kvinners identitet. 70-tallet ble Lessings store periode, for det var da boken for alvor ble aktuell. I 1975 ble det oversatt fire av bøkene hennes i Norge. På tysk og fransk finner du så godt som alle hennes 50 titler oversatt, sier Øverland.

Lessing har selv sagt at det har gitt henne et fortrinn som forfatter å være britisk men vokse opp på andre kontinenter. Forfatter Vigdis Hjort mener den spesielle oppveksten har gitt prisvinneren mot:

- Under en slik oppvekst som Lessing har hatt, ser du at det finnes så mange måter å tenke på og være i verden på, at du ikke godtar det normsystemet du blir presentert hvis du bare har vokst opp i Oslo. Det er nesten så man misunner Lessing denne vide erfaringen som kan gjøre et menneske så modig til å tenke annerledes og til å handle og skrive på tvers av verdisett, sier Hjort.

Rasisme

"Det synger i gresset" er Lessings første roman, den kom ut i 1950. Den var Lessing-fan Ann-Marit Sæbønes' første møte med Lessing, og traff henne hardt:

- Jeg bodde i Afrika da jeg leste den i 70-72. Beskrivelsen av forholdet mellom den hvite og den svarte befolkningen slo meg midt i hjertet. Det var åpenbart at det foregikk en enorm undertrykking, der de hvite ikke ville tillate afrikanerne å komme opp på likefot med dem, og true deres livsforhold, sier hun.

Litteraturviter Tania Michelet har nylig vært i Zambia og har lest "Det synger i gresset" på nytt . Dessverre mener hun ingenting har forandret seg fra Lessings skildring av Afrika anno 1950:

- Det som sjokkerer meg mest, er at alt er likt i dag. De hvite farmerne i Zambia, Zimbabwe og Sør-Afrika har akkurat den samme mentaliteten som i Lessings bok.. Frykten for de svarte afrikanerne er like sterk i dag. "Det synger i gresset" er ikke bare viktig for å forstå afrikansk historie, men også for å skjønne dagens forhold, sier Tania Michelet.

En grusom bok

Forfatter Helene Uri ble svært berørt av "Det femte barnet" da hun leste den, og har brukt tankegods fra Lessings roman i sin egen bok: "Engel av nylon."

- Jeg får frysninger på ryggen hver gang jeg leser denne sterke romanen. I "Engel av nylon" skriver jeg om en mor som føler seg som et monster, som ikke elsker sitt barn. Det er motsatt av "Det femte barnet" der moren elsker sitt barn, som er et monster, men begge handler om skyld, sier hun.

For Sæbønes ble møte med denne romanen et sjokk. Hun leser nemlig "Det femte barnet" som skildringen av et fysisk handikappet barn:

- Jeg har selv vokst opp med en funksjonshemning, og jeg ser på Ben som et barn med en funksjonsnedsettelse, som får ikke den hjelpen han trenger. I boken blir han et symbol på det onde, og det provoserte meg veldig, for det gjenspeiler noen av de holdningene jeg selv har møtt i min oppvekst. Vi var midt i en brytningstid i Norge på 80-tallet hvor vil ville få samfunnet til å akseptere at funksjonshemmede også har et menneskeverd. Og så kom Doris Lessing med denne boken i 1988 og hadde ingen lyspunkter. Det ble veldig sterkt for meg, sier Sæbønes.

Uri har aldri tenkt på at denne boken handler om et barn med funksjonshemning:

- Alt er tatt ut i det ekstreme i denne boken. Ben skildres som et monster, som fra en annen verden. Jeg oppfatter ham ikke som et menneske. Men om du leser den slik Sæbønes gjør, er ikke dette noen pen bok, sier Uri.

Hør Gisken Armand lese et utdrag fra denne skrekkinngytende romanen:

Gisken Armand leser fra Det femte barnet  

Da prisen glapp?

Flere har hevdet at det var Lessings science fiction-bøker som gjorde at Nobelprisen glapp i 70-80 årene, og de har i mindre grad nådd det allmenne publikummet. Litteraturforsker Torgeir Haugen ser på fembindsverket "Canopus in Argos" som et tenkelaboratorium for Lessing:

- Som menneske ser man seg selv innenfra hele tiden. Å skrive science fiction kan være en måte å se på menneskeheten utenfra, med et fremmed blikk. Lessing vil ikke bare fortelle oss det hun vet, men også det hun ikke vet. Da er science-fiction en god måte å tenke på og eksperimentere med menneskelige egenskaper på, sier Haugen.

Nobelforedrag

Doris Lessing kan ikke komme til Stockholm og holde Nobelforedraget sitt pga sykdom. Derfor byr Radiofront på et eget Nobelforedrag, ved Jørgen Strickert. Det har tittelen: "Nobelprisen i litteratur: Litteraturpris eller en snedig, kynisk dekkoperasjon for svensk våpenindustri?" Foredraget kan du høre her:

Nobelforedraget ved Jørgen Strickert