Hopp til innhold

Norske aviser vil ta kontrollen fra forlagene

Redaktører oppfordrer hverandre til å si nei til såkalte eksklusive avtaler med forlagene, men det er VGs holdning i denne saken som avgjør om de andre avisene gidder.

Tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla

Vallas bok 'Prosessen' ble lansert på en stor pressekonferanser i høst.

Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX

Det er en kjent sak i norsk presse at kulturprodusenter som forlag og plateprodusenter, forfordeler mediene når de skal lansere store og attraktive forfattere og artister, såkalt lanseringsjournalistikk.

I forrige uke gikk politisk redaktør i Aftenposten, Harald stanghelle ut og pekte på Cappelen forlag som det forlaget som mest effektivt styrte informasjonen ut til mediene. Forlagsdirektør Anders Heger i Cappelen mener dette ikke er forlagets problem - men medienes.

- Vi forsøker å selge bøkene, vi får det til, så har mediene et problem ved at de lar seg styre av dem som lanserer det, sier Heger.

Kildene styrer journalistene

Forlagene bestemmer hva mediene skal skrive, ved å velge ut kapitler eller personlige historier som selger fra førstesidene.

- I musikkbransjen er det flere eksempler; Tilgang til artister og betingelser for å fotografere har ingenting med journalistikk å gjøre. Her bør vi som medier sammen sette foten ned, og det håper jeg vi kan gjøre, sier sjefredaktør Hans Kristian Amundsen i Nordlys.

I følge politisk redaktør Trine Eilertsen i Bergens Tidende går forfordelingen på tvers av all tenkning om en fri og kritisk presse.

- Dette er en omvendt måte å tenke, og har ingenting med journalistikk å gjøre. Kildene styrer fullstendig journalistene og mediene, sier hun.

Må sette foten ned

Både forlag og plateselskap forlanger at de skal bestemme når historier skal stå på trykk, det vil si ikke før bøker og plater er på plass i butikkhyllene. Det som skjer er at forlagene plukker ut hvem som skal ha førsteretten til de meste attraktive bøkene, forfatterne og artistene.

- Her blir vi frivillig manipulert. Forlagene legger en plan om hvilke medier som skal få hvilket innhold til hvilken tid som passer til sin egen markedsføringsplan. Det er i strid med hele pressens selvforståelse om at pressen skal foreta disse vurderingene fritt og uavhengig, sier redaktør Sven Egil Omdahl i Stavanger Aftenblad

VG avgjør

Nå vil flere norske redaktører ta kontroll, men skal det være mulig er det nødvendig at VG er med.

- Det er VG som er bjelle-sauen her, hvis VG gjør det så blir det ekstremt mye lettere. Det er VG som er den store mottaker av de eksklusive lekkasjene, sier Omdahl.

Ansvarlig redaktørn Bernt Olufsen i VG i møtekommer ønsket om å samarbeide med de norske mediene. Han mener det er grunn til å reagere på Cappelen, som han mener er verstingen denne høsten.

- Cappelen gikk så langt i det jeg vil kalle en manipulerings-strategi i høst slik at vi måtte stoppe opp og spørre oss hvem som styrte hvem i forbindelse med lanseringen av disse bøkene, sier Olufsen.

Olufsen mener medier ikke må akseptere styring og krav fra forlagene.

- Forlagene bør være for god til å inngå, delvis i skjul, eksklusive avtaler med flere medier samtidig uten at de gjøres oppmerksom på det. Vi i mediene må ikke akseptere å bli styrt på publiseringstidspunkter, presentasjon og spesielle vinklinger, sier Olufsen.

Kommer du til å klare å takke nei til eksklusive avtaler som du vet ville ha gitt førstesider?

- Det vil jo bli en utfordring for mange medier det fordi alle journalister vil jage den gode historie, alle journalister vil søke om å få eksklusivitet. Men når vi inngår eksklusive avtaler om innhold så krever det en helt spesiell grad av kildekritisk innstilling, og det forlaggene har prøvd på nå er å lure de største mediene samtidig for å oppnå maksimal lansering av sine produkter.

 

Hør VG i Kulturnytt her

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober