Hopp til innhold

Forsøker kontrollere lokale journalister i konfliktområder

Organisasjoner som NATO, OSSE, EU og FN hindrer åpen informasjon overfor journalister i konfliktområder.

Representanter for FN, KFOR og Kosovos statsminister

Hindrer åpenhet: Representanter for FN og KFOR i Kosovo, sammen med statsministeren.

Foto: Ermal Meta / AFP

Doktorgradsstipendiat Kenneth Andresen ved Universitetet i Oslo har studert forholdene for journalister i Kosovo, og mener organisasjonenes lukkethet hindrer demokratiet de forsøker bygge.

Mistillit

- Disse institusjonene er der for å bygge opp og støtte demokrati. Men når jeg har fulgt lokale journalister i Kosovo, har jeg sett hvor vanskelig det i praksis er for dem å få tak i informasjon, sier Andresen. Han er til daglig lektor ved mediehøyskolen Gimlekollen, som har vært med på å starte journalistutdanning i Kosovo.

I følge Andresen er utfordringene for journalister at det er vanskelige å tak i dokumenter, det er få åpne kilder og organisasjonene gjennomsyres av uoversiktlig byråkrati. Andresen mener lukketheten fører til mistillit og mer spekulativ presse.

- Jeg mener at organisasjonene må praktisere en helt annen grad av åpenhet. Jeg får helt vond smak i munnen når journalistene hindres i å utføre den jobben vi lærer dem opp til.

En kamp om omdømme

NRK-journalist og leder av SKUP (Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse) Håkon Haugsbø har drevet opplæring av journalister på oppdrag for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Kosovo sammen med Kenneth Andresen. Han er enig med Andresen.

- Jeg tenker at i beste fall er det interessant å diskutere, og i verste fall et problem at organisasjoner som tar på seg å innføre vestlige verdier i medier i postkonflikt områder, også har en helt åpenbar interesse av å kontrollere de samme journalistene man lærer opp i vestlige verdier.

I følge Haugsbø er dette et universelt problem.

- Dette er ikke noe man trenger å være journalist i Kosovo for å oppleve. Også i Norge sliter journalistene med store, byråkratiske system. Jeg tror det er mer symptom på noe, framfor årsakene til det.

Haugsbø nevner både Afghanistan og Irak som lignende eksempler på områder hvor organisasjoner først opptrer militært, for siden å følge opp med implementering av demokrati og vestlige verdier.

- Samtidig som man innfører vestlige verdier i journalistikken, har man et konkret behov for å kontrollere mediene fordi man kjemper en kamp om omdømme.

Han betegner kampen om omdømme, som amerikanerne kaller ”Psychological Operations” som voldsom.

- Jeg tror at i kjølvannet av dette vil en del av de fine vestlige verdiene gå tapt under marsjen.

Både Haugsbø og Andresen har selv tidligere også vært presseoffiserer i KFOR. Haugsbø innrømmer at han har vært med på å sortere informasjon.

- Ja, jeg har sittet og sortert informasjon. Jeg var jo betalt av NATO til å sortere den informasjonen, ikke bare til lokale journalister, men også norske og amerikanske. Dette er en verden full av paradoks.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober