Hopp til innhold

- Feil å hedre Hamsun

Kåre Willoch mener det vil være historieløst å hedre Knut Hamsun med å oppkalle en plass etter ham. - Vi må skille mellom dikter og person, sier forfatter Edvard Hoem.

"Plata" foran Oslo Sentralstasjon

'Plata' foran Oslo Sentralstasjon.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

Hamsunselskapet og Gyldendal vil hedre Knut Hamsun med en plass i hovedstaden. Den såkalte Plata sør for Oslo sentralstasjon er pekt ut som passende til å bære navnet Knut Hamsuns plass. Forslaget vekker sterke reaksjoner. Forfatter Edvard Hoem tror tiden ennå ikke er moden.

Burde hedres

- Det forslaget er jeg usikker på. I hvert fall om det burde

Forfatter Edvard Hoem.

Forfatter Edvard Hoem.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

gjennomføres mens det fortsatt lever mennesker som følte seg krenket av Hamsuns uttalelser i forbindelse med krigen i Norge, mennesker som faktisk også måtte ofre mye og som hørte hans vilkårsløse støtte til regimet i Tyskland.

Edvard Hoem vil gjerne at Hamsun skal hedres med en gate eller plass, men mener det er altfor tidlig. Å oppkalle en plass etter Knut Hamsun handler om politikk og er ikke en litterær handling. Det sier flere kulturpersonligheter til Dagbladet i dag.

- Navnet Hamsun har for krigsgenerasjonen en tvetydighet ved seg. Derfor kan det godt vente litt. Mange har savnet sine menn i tysk krigsfangenskap og levd i uvisshet i fem lange år, mens Hamsun sendte nobelmedaljen sin til Göebbels. At dette fortsatt gjør vondt, har ikke jeg vanskelig for å forstå. Han fortjener en plass, men man burde ta menneskelige hensyn og vente.

Feil å hedre Hamsun

Tidligere statsminister Kåre Willoch

Tidligere statsminister Kåre Willoch

Foto: Falch, Knut / SCANPIX

Tidligere statsminister Kåre Willoch sier det er vanskelig å skille mellom personen og forfatteren Hamsun.

- Jeg er en stor beundrer av hans forfatterskap, og det er en farse hvordan han ble behandlet av norske myndigheter etter krigen, men han støttet nazistene, både de norske og de tyske. Det ville være uhistorisk å oppkalle en plass etter en nazist. Man kan ikke skille mellom person og dikter.

Willoch mener det vil være et galt signal å gi, dersom man oppkaller plassen etter Hamsun.

- Det er forskjell på tilgivelse og den heder det er å få en plass oppkalt etter seg. Tilgivelsen har kommet for lengst, men å gå enda lenger ville være uhistorisk.

Tung symbolikk

Kåre Willoch understreker at å få en plass i hovedstaden oppkalt etter seg har en tung symbolikk.

- Det må jo være et uttrykk for at den som får plassen oppkalt etter seg har ytt enn fremragende samfunnsmessig innsats uten alvorlige negative konsekvenser. Hamsun har ytt en fremragende innsats, men med meget alvorlige negative sider. Derfor er oppkalling av en plass ikke den riktige løsning.

"Plata" kan bli Knut Hamsuns plass

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober