Norge ligger på jumboplass i Norden når det gjelder å låne bøker på biblioteket. Likevel er bibliotekene det nest mest besøkte kulturtilbudet i Norge, etter kino.

Det betyr at folk gjør andre ting enn å låne bøker her.

Skuffende tildeling

Disse tilleggstjenestene hadde bibliotekene store planer om å bygge ut neste år. Til dette formålet er det fra kulturdepartementets eget biblioteksdirektorat foreslått en økning på 200 millioner kroner over statsbudsjettet, men sektoren er kun tilgodesett med 28 millioner kroner. Bibliotekene er skuffa, forteller Anne Hustad i Norsk bibliotekforening;

- For eksempel drives det en del prøveprosjekter på Deichmanske bibliotek(i Oslo journ.anm.) som Lesehulen, film i biblioteket og andre tiltak for barn. Dette kunne flere bibliotek drevet med. Men da må det en viss nasjonal innsats til, og det er jo det vi hadde håpt på i dette tilfellet.

Ønsketenkning 

Kirke- og kulturminister Trond Giske.

Foto: Mari Wedø/NRK

Til Kulturnytt i dag tidlig sa kulturminister Trond Giske at hans eget direktorat driver ønsketenkning med en slik sum.

- Ja de gjør nesten det. Med mindre de mener at vi må endre bibliotekene fundamentalt og at staten skal overta ansvar. Det er en relevant diskusjon, men det krever en større diskusjon enn et enkelt statsbudsjett.

- Men hvorfor har bibliotekene bare fått en brøkdel av det ditt eget direktorat ba om?

- Fordi de 200 millionene de har foreslått ville utgjort omtrent halvparten av økningen på hele kulturbudsjettet. Det er summer som rett og slett ikke finnes på kulturdepartementets budjsett. Dessuten er det slik at kommunene har ansvaret, ikke staten.

Fra Lesehulen.no, bibliotekets nettside for barn.

NRK

Rammer befolkningen

Et annet eksempler på tiltak som blir rammet av at bibliotekene ikke får nok penger over statsbudjsettet, er tjenesten biblioteksvar.

Du kan maile, chatte eller sms`e dine spørsmål til en bibliotekansatt med og få svar - en tjeneste som har blitt så populær at bibliotekene nå må slutte å markedsføre den fordi de ikke har penger til å utvide prosjektet.

- Dette vil gå utover befolkningen i Norge, sier Anne Hustad. Det er kommunene som står for å drive bibliotekene, og det er en rekke tiltak der som kunne vært med på å drive folkebibliotekene framover. Vi kunne gitt befolkningen et mye bedre bibliotektilbud, men nå blir det veldig få av dem.

Bakpå biblioteker

Terje Fredriksen er bedriftsrådgiver, og har skrevet en rapport om bibliotekene i ulike europeiske land. Han er bekymret for bibliotekenes framtid.

- Vi har mange ambisjoner, og ser mange perspektiver for hva bibliotekene kan utvikle seg til. Men da må det også legges opp til en vekst og en økonomisk ramme som gjør det mulig å innfri dette. Hvis man ser på biblioteker rundt om i verden, bare så langt som til Danmark, ser man at standarden der er veldig mye bedre på slike områder.

- Vi er kommet bakpå med bibliotekene, og det bør det taes tak i.

Kulturminister Giske sender nå ballen videre til kommunene.

- Kommunene har fått 14 milliarder mer siden valget, og det er kommunenes økonomi som bestemmer. Derfor hadde de kunnet satse mer på de lokale bibliotekene.