Hopp til innhold

- Forlagene ødelegger for nynorsk

Lederen for Nynorsk kultursentrum vil gi forlagene ett år til å rydde opp. Forlagene har ikke klart å levere nynorske skolebøker i tide siden 1975.

Ottar Grepstad
Foto: Nynorsk kultursentrum

 - Jeg er inderlig opprørt over måten forlag, kommuner og fylkeskommuner behandler skoleelever på.

I en tale på Griegakademiet i Bergen i går gikk Ottar Grepstad, direktør ved Nynorsk kultursentrum, hardt ut mot de gjentatt sene leveringene av skolebøker på nynorsk.

Svikter nynorskbrukerne

- Forlagene svikter nynorskbrukerne i skolen, sa Grepstad i det han kalte sin mest kritiske tale noensinne. Grepstad frykter at antallet nynorskbrukere vil synke kraftig, og han mener forlagene må ta skylden.

- Årsaken er at de ikke klarer å levere lærebøker på nynorsk til skolestart. Dermed tvinges elever over til bokmål.

- Libris på Bryne tok for eksempel inn lærebøker til 70 elever som skulle ha nynorskutgavene. De tok først inn bokmålsutgaven, og så kunne elevene få bytte til nynorskutgave etterhvert når den kom. Ingen av de 70 gjorde det, og det er sannnsynlig at en del av dem vil slutte å være nynorskbrukere.

Skolebøker

Skolebøker til besvær.

Foto: Nyhetsspiller / Scanpix

Stigmatiserte nynorskbrukere

- Hva slags konsekvenser får dette for nynorsk skriftspråk?

- Mange av elevene vil antakelig gå bort fra sin egen målform. Nynorskelevene blir stigmatisert i skolesituasjonen. Det er ikke så kjekt for en 17-åring å stikke seg ut og måtte be om å få læremidlene på nynorsk. Da vil mange bøye av og velge bokmål.

Siden 1969 har det i Norge vært lovpålagt at læremidler skal være tilgjengelige i begge målformer. Men ikke et eneste år siden 1975 har forlagene klart å levere samtlige nynorskbøker i tide.

Spekulerer i lovbrudd

- Når noen av forlagene faktisk klarer å levere i tide, er det en gåte for meg at ikke alle greier det. Det enkle svaret er at de ikke tar det alvorlig nok.

- Norske forlag spekulerer i å ikke følge lovverket, fordi det ikke har fått konsekvenser. De får solgt bøkene selv når de bryter loven.

Grepstad mener fylkeskommunen ikke har att ansvaret som skoleeier alvorlig nok.

Krever opprydding

- De føler seg nok litt latt i stikken, når de har stolt på forlagene som sier at bøkene skal komme, men så gjør de ikke det.

- Min oppsummering er at det er ingen grunn til å stole på forlagene lenger, de må få ett år på seg til å rydde opp en gang for alle.

Grepstad synes forlagenes motvillighet er tankevekkende ettersom nynorsk er på fremmarsj på mange andre områder.

- Det er et tankekors. Til tross for at nynorsk brukes stadig mer i næringslivet, tror ikke butikkene at de kan selge bøker på nynorsk.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober