Hopp til innhold

- PFU er blitt en hvilepute

Pressefolk mangler bevissthet om presseetikk, mener Stein Ørnhøi. Etter å ha stått i mediestormen, er hans konklusjon at journalister ikke tør kritisere hverandre og at PFU har blitt en hvilepute.

Stein Ørnhøi

Etter at Dagbladet slo opp Ørnhøis møte med blant annet representanter for svenske våpenprodusenter på en restaurant i Oslo, har debatten om hans rolle rast.

Foto: Knut Falch - illustrasjon Esben A. Holm NRK / Scanpix

- Selvrettferdigheten i norsk presse er kolossal, sier SV-veteran Stein Ørnhøi, som i løpet av de siste ukene har opplevd medienes intense søkelys på kroppen.

Debatt: Er norsk presse redde for å kritisere hverandre?  

- Ubehag

Etter at Dagbladet slo opp Ørnhøis møte med blant annet representanter for svenske våpenprodusenter på en restaurant i Oslo, har debatten om hans rolle rast.

- Jeg har jo vært i norsk offentlighet i 35 år, så jeg kan mye om det ubehag det er å bli tatt på den måten. Det som denne gangen var spesielt ubehagelig, det er jo at virkningen er så dramatisk, slår Ørnhøi fast.

Selv mener Ørnhøi at medienes dekning av hans sak har vært overdimensjoner og til tider ufin, men det har han ikke fått noen støtte for blant norske journalister. Han finner enigheten blant norske mediefolk påfallende.

Han tror det skyldes en alt for stor lagmentalitet, og etterlyser en større vilje blant journalister til å diskutere og kritisere hverandres metoder.

- Og jeg synes at de anstendige delene av norsk presse i mye større grad skulle ta tak i dette. En ting er innad i den enkelte avis, men hvorfor tar ikke en avis som Aftenposten ordentlig tak i journalistisk tullball gjort av de andre avisene?

- På hvilken måte bør de ta tak i det?

- Man må jo bruke litt plass på det. Man må jo rett og slett vise det fram for leserne.

- Du mener å kritisere?

- Ja, kritisere. Kritisere så det virkelig drar. Det savner jeg.

Slipper oppgjør

Istedenfor å diskutere hverandres metoder og presseetikk, skyver journalister organer som Pressens Faglige Utvalg (PFU) foran seg, mener Ørnhøi.

- Dersom du tar opp dette med ordentlige folk i norske presse, så viser de til PFU, sier Ørnhøi som mener at dette ikke er nok.

Tvert imot opplever han at PFU ofte fungerer som en sovepute.

- Har du noen gang hørt en norsk redaktør akseptere en kjennelse fra PFU? spør Ørnhøi. 

- De aksepterer den ved å sette kjennelsen på trykk på i sin egen avis.

- Det er det eneste de gjør. Ved at de har Pressens Faglige Utvalg, så behøver de liksom ikke å utøve selvjustis. De gjemmer seg bak PFU og slipper det ubehagelig ved å ta oppgjør med egne kollegaer, ikke bare i egen avis. Man slipper også et mer åpent oppgjør med andre avisers pøbelstreker, sier han.

- Hvordan forsvarer du at din egen kritikk er på generelt grunnlag, og ikke basert på at du personlig føler deg dårlig behandlet av et eller flere medium?

- Det kan jeg kanskje ikke si så forferdelig mye om, utover at det ikke er første gangen at jeg er på førstesiden i norske aviser, sier Ørnhøi.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober