Hopp til innhold

Musikk + drama = mattekunnskaper

Musikk, drama og kunst i skolen gjør elevene bedre i matte og språk, viser en internasjonal undersøkelse.

Skole

Dårlig undervisning i kulturfag har en direkte negativ effekt på barnas kreativitet og selvtillit, slår en ny forskningsrapport fra UNESCO fast.

Foto: Sarah Johannesen / Scanpix

Barna blir både mer kreative, aktive og får større selvtillit, viser undersøkelsen som er laget av UNESCO.

Du kan lese alt om rapporten på UNESCOs egne nettsider

- Kommuniserer gjennom estetiske fag

Gamlebyen skole i Oslo har satset mye på kultur i undervisningen, særlig siden 75 prosent av elevene har et annet morsmål enn norsk.

Rektor Karin Eger sier de bruker kunstneriske fag for å kommunisere bedre:

- Mange av våre elever har ikke verbalt språk som gir dem anledning til å uttrykke det som bor inni dem. Derfor bruker vi de estetiske fagene veldig bevisst for at de skal få anledning til å komme ut med det de har inni seg. Vi ser at de vokser på det. De blir stolte av det de får det til, og så blir dette overført til norsk og matematikk. Vi ser at de skriver penere. Det er utrolig hva slags utviklingspotensial det er, sier Eger.

Slås fast av UNESCO

Og det er akkurat det som nå er slått fast i en stor internasjonal undersøkelse i regi av FN-organet UNESCO. Resultatene er basert på forskning i 60 land i både Asia, Sør- og Nord-Amerika, Afrika og Europa. Undersøkelsen viser at elevene får bedre selvtillit, blir mer kreative og bedre også i andre fag.

Professor Anne Bamford har ledet prosjektet:

- Internasjonale undersøkelser viser at selvtilliten hos barna vokser. Bedre selvtillit gir mer positive holdninger til skolen, mindre fravær, og elevene blir bedre til å lese og skrive. Dramaundervisning har vist seg å ha en spesielt god effekt på elevene evne til å lære fremmedspråk.

- Det er ikke viktig om det er rap eller opera, men om undervisningen er god eller ikke, sier hun.

Dårlig undervisning verre enn ingen

Underveis i arbeidet har Bamford funnet et resultat som overrasker henne: Dårlig undervisning i kulturfag har en direkte negativ effekt på barnas kreativitet og selvtillit.

- Dårlig undervisning er ikke bare sløsing med tid og penger, men ødelegger for barna. Hvis de har en negativ opplevelse med kulturundervisningen ødelegger dette for kreativiteten, selvtilliten og trivselen på skolen generelt, sier hun.

- Må gi lærerne bedre undervisning

Og det er læreren det kommer an på. I sommer har det rast en debatt i norske avisspalter om kvaliteten på undervisninga i musikk, kunst og håndverk og andre kulturfag i den norske grunnskolen. Mer presist: om lærerne har gode nok kvalifikasjoner. Anne Bamford sier dette er en debatt hun kjenner igjen fra mange andre land:

- Først og fremst trenger lærerne kompetanse på feltet, og må få lærerutdanning som gjør dem til gode kultur- og formingslærere. Lærerne må få muligheten til å bli glad i musikk eller kunst, samt å formidle det. Lærerutdanningene må både la studentene både oppleve og skape, sier Bamford.

Ikke overrasket

Rektor Karin Eger på Gamlebyen skole synes ikke UNESCOS forskningsresultater er overraskene:

- Dette har jeg sett hos mange elever som kanskje ikke har gjort det så skarpt i de tradisjonelle fagene. Når de har fått utfolde seg i forming, ser vi at de får en selvbevissthet og en trygghet som gjør at de kan mestre også de andre fagene, sier hun.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober