Edvard Grieg døde 4.september 1907, og det har vært mye diskusjon om hvordan dette skulle markeres. Noen har ment at det har vært nok feiring ved andre jubileer for ikke lenge siden.
Bergen filharmoniske orkester presenterer neste uke nyskapt musikk ”I Griegs fotspor”. Og i de to første septemberukene er det en mengde fremtidsrettete arrangementer i regi av ”Grieg 07”.
Men denne uken, rett etter minnedagen, har sørgestemningen rådet. Etter torsdagens Grieg galla i Grieghallen var det til og med ”minneprotokoll” .
De kunne den tilreisende kronprinsessen og andre dødelige kunne skrive en hilsen til Edvard Grieg som om han var en St. Edvard.
Nostalgisk
Den filharmoniske konserten, direktesendt i P2 torsdag, presenterte tre Griegverker. Det begynte med en museumspreget konsertversjon av ”Peer Gynt” med skuespillere fra Gålåoppsetningen i Gudbrandsalen og med Svein Sturla Hungnes i sentrum. Denne amputerte og folkloristiske versjonen ble knapt noe mer enn et nostalgisk paradenummer, som ikke formidlet det allmenne og aktuelle i Ibsens drama.
Utvalget av tekst og av Griegs musikk omfattet de mest kjente høydepunktene. Bergenspublikummet fikk ikke med seg det som var det nye i år på Gålå-oppsetningen: Atle Halstensens moderniserende bearbeidelse av noe av musikken. Det hadde gitt en forfriskende vri til framførelsen.
Ole Kristian Ruuds musikalske ledelse var rutinepreget og overrasket med sin mangel på dynamiske nyanser og presisjon. Det er da mye mer å hente ut av for eksempel ”Solveigs sang” og ”Morgenstemning” enn det vi fikk denne gangen. Lyspunkter var en frisk Solveig i Marita Kvarving Sølvbergs skikkelse.
Wagnersk
I andre del av konserten var det en helt annen temperatur på podiet. Kveldens mest helstøpte og skjerpete framførelse var ”Sørgemarsj over Rikard Nordraak”, også brukt i Griegs egen begravelse. Den fikk wagnerske dimensjoner, som i sørgemarsjen over Siegfried, med sin dundrende trommer og poengterte blåsere.
Da kunne man glede seg over hvordan orkesterklangen fyller Grieghallen mye bedre enn i Oslo konserthus. Og orkestrets store fortrinn, den fyldige og varme strykerklangen, utfoldte seg.
Dvelende
Høydepunktet i en slik feiring blir selvsagt klaverkonserten. Det gnistrende spillet til Leif Ove Andsnes ga a-mollkonserten nytt liv. Etter hans måte å utforske ”Ballade” på under Festspillene tidligere i år var det ikke overraskende at han også i klaverkonserten særlig forløste detaljene i sitt dvelende, utpenslende spill.
Den lekre klangbehandlingen, suverene teknikken og vulkanske energien steg og steg mot den svingende finalen.
Også her var det overraskende at dirigent og orkester ikke fulgte opp, og det var en mengde skjønnhetspletter på utsatte steder i samspillet. Alt burde ha ligget til rette for at dirigent og pianist kunne vært mer på bølgelengde.
Sørgemarsjen og klaverkonserten vises på NRK TV i november og vil også få en internasjonal DVD-lansering. For å få et best mulig resultat kan man da klippe inn fra opptaket som ble gjort dagen før. Førstkommende mandag går radioopptaket av hele Griegkonserten ut gjennom Den europeiske kringkastingsunion EBU til 14 land.