Hopp til innhold

- Jeg kan ikke konkurrere med Pippi

Dersom Astrid Lindgren hadde levd, ville hun fylt 100 år i år. I  dag var 250 skolebarn invitert til Sveriges ambassade for å feire Lindgren sammen med selveste Pippi.

Inger Nilsson

DEN EKTE PIPPI: - En stund var jeg mest irritert fordi jeg ikke fikk leve mitt eget liv uten at Pippi hele tiden skulle være der og snakkes om, fortalte Inger Nilsson i dag.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Gårdsplassen utenfor Sveriges ambassade ble gjort om til en festplass i dag. 250 skolebarn var kledd ut som sin favoritt Astrid-Lindgren-figur. Overalt var det Ronja Røverdattere med stort hår og fillete klær, Emiler og Pippier med røde fletter og fregner i ansiktet.

6 år gamle Matea fra Uranienborg skole utkledd som Pippi.

6 år gamle Matea fra Uranienborg skole var utkledd som sin favoritt Lindgren-figur Pippi.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

- Har vært der hele mitt liv

I 1969 ble den populære Pippi-karakteren udødeliggjort i den første Pippi-filmen. Og noen 10-år senere ser skuespiller Inger Nilsson tilbake på hva karakteren har betydd for henne.

- Hun har jo vært der i hele mitt liv, det må jeg si. Først var jeg mest irritert fordi jeg ikke fikk leve mitt eget liv uten at Pippi hele tiden skulle være der og snakkes om. Samme hva jeg sa, så var det Pippi hele tiden. Men jeg har jo forstått at det er en spesiell person denne Pippi Langstrømpe, så jeg kan nok ikke helt konkurrere med henne, sier Nilsson med et smil.

- Men det er klart hun har påvirket meg, for mange barn rundt om i verden har blitt inspirert av henne og har henne som forbilde, og det er flott.

Utgitt i 100 land

Astrid Lindgrens verker er oversatt til 90 språk og utgitt i 100 land i 130 millioner eksemplarer. Forfatteren rakk å skrive nesten 100 titler til sammen. Kritikerne har anklaget Lindgren for å skape karakterer som er dårlige rollemodeller for barn.

 

Utkledd som Pippi

Over 250 skolebarn, utkledd som sin favoritt Lindgren-figur, som gikk i tog fra Karl Johansgate til representasjonsboligen til Den svenske ambassaden i Oslo torsdag. Det er i år 100 år siden Astrid Lindgren ble født, noe som vil bli markert på mange forskjellige måter.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

- Finnes ikke dårlige forbilder

Hun svarte på beskyldningene i et intervju med Olav Vesaas i 1976:

- Jeg er helt overbevist om at det ikke finnes dårlige forbilder. For barn skjønner veldig godt at man ikke kan gjøre alt det Pippi gjør. Man kan ikke spise en hel kake i et selskap hvis man ikke er så sterk at man kan løfte en hest. Da først kan det bli aktuelt. Jeg har ikke merket at noen av disse bokfigurene har vært uheldige idealer, sa Lindgren den gang.

- Pippi vil overleve

Astrid Lindgren skal feires i en rekke land gjennom hele dette året. Den 14. november ville hun fylt 100 år. Denne dagen skal de 80 beste barnetegningene som har kommet inn til den store tegnekonkurransen stilles ut på Norsk Folkemuseum. Og skuespiller Inger Nilsson tror Pippi vil leve lenge.

- Hun kommer til å overleve. Det stod i en svensk avis at barne-TV skal være kjappere nå til dags, og helst tegnet. Men det tror jeg ikke helt på, jeg tror man vil komme tilbake til dette, sier Nilsson.

 

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober