Nobelprisvinneren fra 2003, J. M. Coetzee har gitt ut en lang rekke av bøkene sine på norsk. Nå går Cappelen tilbake til begynnelsen av forfatterskapet og gir ut «Skumringsland», et lite bind fra 1974, med to fortellinger: "Vietnamprosjektet" og "Jacobus Coetzees beretning". Jeg har valgt å konsentrere meg om den første; "Vietnamprosjektet".
Noe har gått galt
«Det er ingen tvil om at jeg en syk mann», sier Eugene Dawn, forteller og hovedperson et stykke ut i "Vietnamprosjektet" og legger til; «Vietnam har kostet meg for mye». Han har allikevel aldri besøkt denne krigsskueplassen han skriver sitt kontroversielle essay, sin rapport om. Et dokument sjefen hans, artig nok ved navn Coetzee, ikke vil ha i den form Dawn mener den bør skrives.
Han skriver om psykologisk krigføring, propaganda, kunsten å bryte ned, knekke en motstand med ord, myter, symbolikk og overtakelse av kultur. Den amerikanske hæren er hans arbeidsgiver. Året er 1973 og det er åpenbart at noe har gått galt.
Ubehagelig erkjennelse
Selv er Dawn en intellektuell med et vaklende ekteskap og et besynderlig sjelsliv. Han takket altså nei til å se virkelighetens slagmark, ville beholde sin akademisk innfallsvinkel uforstyrret, men noen bilder har han, riktige grymme bilder som inspirerer ham, og setter ytterligere fart i hans egne forestillinger om hva som foregår i hans eget indre.
"Vietnamprosjektet" er en kort fortelling, med sine knappe 60 sider, forbausende kortfattet; når det går opp for leseren hvordan det dras og slites i en for å bli med inn i krigsspsykologiens og manipulasjonens kvalmt logiske verden. I en passasje der vi får innblikk i Dawns sirlig oppsatte rapport, er det direkte ubehagelig å skjønne at mannens resonnementer er rasjonelle og holdbare der de tar utgangspunkt i urantropologen Boas´ tanker om overtakelse eller ødeleggelse av kulturelle strukturer som forutsetninger for å gripe makten i et land.
Tidløs og aktuell
Det er ikke alltid det virker like litterært gjennomtenkt når forleggere velger å gi ut gammelt materiale, selv om økonomien kunne friste.
«Skumringsland» kom originalt ut i 1974. Vietnam-krigen har vært over nesten like lenge. Det er allikevel ikke noe foreldet over denne teksten - det er heller slik vår egen tid gir den ny relevans. Jeg skal ikke påstå at dette er perfekt, for det er skrevet av en meget ung forfatter, men i det det tipper over for Dawn, vet vi at det igjen er sagt noe viktig om grenser for hva menneskesinnet bør utsette seg for.
