Hopp til innhold

Opera: Barbereren i Sevilla

Nyoppsetningen på Den Norske Opera viser at det bor gode norske sangere i utlendighet. Men regien er ikke god nok for Bjørvika.

 

 

 

 

Tom Erik Lie (til venstre) i tittelrollen som den muntre barber
Foto: Erik Berg/Den Norske Opera

Anmeldelse av premiere på Den Norske Opera 23.februar 2007 av Rossinis opera "Barberen i Sevilla".

Den lystige barber i Sevilla, Figaro, var denne gangen en av de mange fine norske sangere ansatt i utlandet. Tom Erik Lie fikk endelig et fortjent gjennombrudd i Norge etter å ha sunget hovedroller i Berlin i mange år. Stemmen er ikke ruvende, men fast og klangrik, og han tok publikum med storm med sitt sjarmerede spilloppmakeri.

 

Forviklinger i Sevilla
Foto: Erik Berg/Den Norske Opera

 

 

Kjærlighetssyk

Også de andre mannlige hovedrollene var godt besatt med columbianske Juan Lopera med en blank og sterk tenor. Han spilte til og med gitar selv når han som en kjærlighetssyk greve skal gjøre inntrykk på den vakre piken i Sevilla, Rosina.

Hun var dessverre et svakere element i forestillingen. Argentinske Virginia Tola har en flott sopran, men uten overskudd og for stiv når det røyner på øverst i registeret. Og hun fremsto ikke så underdeilig at greven burde gå gjennom ild og vann for å få henne.

Veteranene Toril Carlsen og Carsten Stabell var ypperlige medspillere. Det var også den engelske gjesten Jonathan Veira som gamlingen, som vil ha Rosina for seg selv i sin festning av et hus.

Rossinis muntre musikk med sine mange stigninger ble båret godt fram av orkesteret og den svenske dirigenten Tobias Ringborg. Han hadde også selv en lykkelig hånd på hammerklaver til de mange resitativene.

Løsnet ikke

Men det tok alt for lang tid før det løsnet for dette frodige persongalleriet. Greven vil erobre den innestengte piken i Sevilla ved hjelp av forkledninger og gode råd fra barberen Figaro. Det er ikke lett å lage fengende og helstøpt musikkteater av forviklingene, men den belgiske regissøren Francois de Carpentries har klart det før på Den Norske Opera i en Donizetti-opera.

Han er ikke like inspirert denne gangen. Det begynte med en dårlig flamenco-parodi, og hans bruk av en dukke som symbol på Rosinas fangenskap og frihetslengsel var ganske uklar. Først i siste del inngår musikk og handling en lykkelig forening, som når greven utgir seg som prest, som skal instruere den utkårede i sangteknikk. Også bruken av vakre sommerfugler som et frihetssymbol er vellykket, frem til den vakre avslutningen da alle problemer løses.

Samarbeid

Siden Den Norske Opera nå er på flyttefot, blir det ikke flere nyoppsetninger på Youngstorget i de kommende måneder. Denne nye ”Barber” ble først produsert i Nancy i Frankrike for to år siden. For å spare penger samarbeider operahusene rundt i verden om personale og utstyr.

Det er mulig at franskmennene har mer sans for denne oppsetningen enn nordmenn. Og det er i så fall nettopp problemet med slike samarbeidsprosjekter, - at alt blir likt over alt og ikke skapt for et lokalt publikum. Det bør være en slagkraftig Figaro i Bjørvika i årene som kommer. Da er ikke denne oppsetningen ferdig til å følge med på flyttelasset.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober