Hopp til innhold

Muligheten av en øy

Michel Houellebecq er blitt kalt den største franske forfatteren siden Albert Camus. Hans fjerde roman på norsk, "Muligheten av en øy", åpner godt, men havner i grøfta med fynd, kraft og klem.

 

 

 

Muligheten av en øy. Cappelen forlag
Foto: Bokomslag, Cappelen

Michel Houellebecq

"Muligheten av en øy"

Oversatt til norsk av Thomas Lundbo

Cappelen 2006

 

De første hundre sidene av denne boken er så forrykende Houellebecqsk, det vil si helt uimotståelige. Hovedpersonen Daniel er standup-komiker som slår seg opp med show med titler som: "Vi vil ha gruppesex med palestinske kvinner". Eller: "Slikk meg i Gaza-stripen".

Daniel minner ikke så rent lite om Borat - ja du vet han komikeren som er overalt nå, og som later som om han er reporter fra Kasakhstan. Kanskje går det også an å se på Michel Houellebecq som en litteraturens svar på Borat. I likhet med Borat evner Houellebecq å skrive sånn at vi aldri helt vet om han er for eller mot jøder, for eller mot burkaer, eller porno, for den saks skyld. Til syvende og sist er det vel oss vestlige middelklassemennesker Houellebecq egentlig parodierer.

Alderdommens svøpe

Deler av handlingen i denne boken er lagt flere tusen år fram i tid. Vi møter en klonet utgave av Daniel som sammen med oss leser komikerens fortelling som et historisk dokument han ikke helt forstår seg på. For dette klonete framtidsvesenet er frigjort fra alt det som river menneskene til Houellebecq i stykker - som seksuelt begjær, og redselen for å bli gammel og usexy.

Ifølge Houellebecq er det ikke mulig å eldes med verdighet. Denne erkjennelsen får komikeren Daniel til å rote seg inn i en new age-sekt, som lover sine medlemmer evig liv. Og det er her denne romanen kjører seg litt fast. Livet blant kjortelkledde Elohimer, som de kalles, blir litt for eventyrlig til å kunne matche alle disse herlige skildringene av franske nåtidsmennesker som vi får i begynnelsen av boken.

 

Jeg vil si det sånn at denne boken åpner som en virkelig god venn. Vi ser at spenningskurven faller, og den reiser seg vel aldri helt igjen. Men selv om fortellingen sklir ut makter Houellebecq allikevel å få hele boken til å framstå som en tydelig diskusjon rundt et spørsmål: Hvordan skal vi takle å leve med vissheten om at vi bare blir eldre og at vi aldri kommer til å bli så unge som vi en gang var.

 

Kulturnytt, NRK P2, 13. november 2006

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad
  • Tungtvann feirer 25-årsjubileum i Operaen

    I år er det 25 år siden Tungtvann slapp sin første EP «Reinspikka Hip Hop».

    Det feirer de med å opptre på Operaen i Oslo.

    15. september blir det nemlig nordnorsk rap på menyen i hovedstadens storstue. Kringkastingsorkestret (KORK) blir også med på feiringen.

    I tillegg er hiphop-profiler som Petter, Jaa9 & OnklP, Lars Vaular, Oscar Blesson, Tyr, Grim Pil og Rambow invitert til jubileet.

    – Med den line-upen vi har så lurer jeg på om operaen er stor nok til å huse oss, sier Jørgen Nordeng i en pressemelding.

    – Sånn rent publikumsmessig, understreker han.

    Nordnorske Tungtvann er regnet for å være de første til å lykkes med rap på norsk.

    – Da vi begynte var det for å bevise at det gikk an. Vi følte at det meste vi hadde hørt av norsk rap ikke hørtes ut som hiphop, sier Nordeng.

    Arrangementet er i regi av Bodø2024.

    – Grunnen til at vi ønsker å gjøre det i Oslo, som den eneste produksjonen vi gjennomfører der, er at dette fenomenet funker på norsk takket være nordlendinger. Da gir det mening å ta det til hovedstaden, forteller programsjef Henrik Sand Dagfinrud

    Tungtvann opptrer på operaen 15. september
    Foto: Tarjei Krogh