skilleBanner kroningsjubileet skille_slutt
kommentar_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kommentar Sist oppdatert 16:09
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 

Latinamerikansk splittelse

LATINAMERIKANSK VENSTRENASJONALISME: Presidentene Hugo Chavez i Venezuela og Evo Morales i Bolivia. (Arkivfoto: Reuters/Scanpix)
LATINAMERIKANSK VENSTRENASJONALISME: Presidentene Hugo Chavez i Venezuela og Evo Morales i Bolivia. (Arkivfoto: Reuters/Scanpix)
Presidentvalget i Mexico lørdag står mellom en sentrum-høyrekandidat, Felipe Calderon, en sentrum-venstrekandidat, Andres Manuel Lopez Obrador, og en kandidat fra partiet som hadde maktmonopol mesteparten av det siste hundreåret, Roberto Madrazo. Om sentrum-venstre vinner blir den neste presidenten ikke en meksikansk Hugo Chavez, men heller en som vil prøve å få mildere vilkår i frihandelen med USA. Vinner sentrum-høyre, blir det få eller ingen forandringer i den økonomiske politikken.

Publisert 30.06.2006 13:15. Oppdatert 30.06.2006 13:20.
Av Haakon Børde

Med håndflatene vendt mot himmelen og mens prester ofret til Pachamama - Moder Jord - hilste 20.000 aymara-indianere soloppgangen i det nye året - det 5514. i deres tidsregning. Stedet var Tiwanaku-ruinene fra før inca-veldet høyt i Andes-fjellene, natta var vintersolhverv for halvannen uke siden på de kanter.

De feiret årsskiftet med større selvsikkerhet enn vanlig: Var ikke aymara-indianeren Evo Morales den nyslåtte presidenten kanskje?

Nasjonalisering mot ran

Og hadde ikke det nye regimet nettopp nasjonalisert gasskildene så utenlandsk kapital ikke skulle fortsette å røve landets rikdom slik de spanske conquistadorene røvet sølvskattene til sølvfjellet i Potosi var gjennomhullet som en sveitserost?

De neste 500 åra skulle bli urfolksepoke, hadde Evo Morales lovet og høstet oppslutning fra 54 prosent av velgerfolket - i et land der 60 prosent e r indiansk.

Boliviansk fattigdom

VINNER: Evo Morales tygger demonstrativt koka-bladet før han ble valgt til president. (Scanpix/Reuters)
Han har jo et poeng, den 47 år gamle presidenten og tidligere koka-dyrkeren: Hva kan det komme av at Bolivia er Sør-Amerikas fattigste land trass i at dette landet har de nest største gassreservene i det samme Sør-Amerika? Kan det ha noe å gjøre med at utenlandske selskaper ikke har bolivianernes interesser øverst på prioritetslista, men snarere de europeiske og amerikanske og asiatiske og latin-amerikanske aksjonærenes interesser?

Norsk parallell

Stor inspirasjon har Bevegelsen mot sosialisme i Bolivia - MAS heter den med spanske forbokstaver - fått fra naboen Venezuela der Hugo Chavez - også folkevalgt president - strammer inn vilkårene for utenlandske oljeselskaper. I begge land vil presidentene noe av det samme som forutseende norske politikere og embetsmenn ville da de slo fast for over tretti år siden at naturressurser under havbunnen er den norske stats eiendom.

Forskjellen er at Norge kunne formulere vilkårene da oljeselskapene kom for første gang - Norge kunne avvise tilbudet fra Phillips Petroleum Company om å kjøpe alle eventuelle oljeforekomster i Nordsjøen for noen dollar.

Latin-amerikanerne må forandre en innarbeidet tradisjon fordi landene ikke var styrt av forutseende nasjonalister, men ofte av korrupte og grådige femtekolonister for utenlandsk kapital.

Nasjonalisering i kald krig

Hugo Chavez og Evo Morales fører videre en politikk som Fidel Castro tidligere var alene om i Latin-Amerika. Hans nasjonalisering av amerikansk eiendom ville kanskje ikke ha blitt en så varig provokasjon for USA om den ikke hadde skjedd omtrent samtidig som øst-tyskerne bygde den kalde krigens mur i Berlin - og til akkompagnement av sovjetiske atom-raketter siktet inn mot mål i USA og på hengende håret atomkrig.

Sosialdemokrati

Denne alliansen - Cuba, Venezuela, Bolivia - vil ikke andre latin-amerikanske land være med i. Men - de fleste av dem stemmer inn sosialdemokratiske regimer, det ene etter det andre.

Sist skjedde det i Peru der Alan Garcia vant over Ollanta Humala. Den første en tidligere president som forlot embetet med en inflasjon på - jeg tror det var 7500 prosent - og en geriljahær, Sendero Luminoso, i vekst. Den andre en nasjonalistisk indianer som kanskje tapte valget fordi han ble støttet så varmt av Hugo Chavez.

Dypt splittet kontinent

Så tegnes da bildet av et dypt splittet kontinent og et økonomisk utbyttet kontinent: På den ene siden en radikal allianse mellom Cuba, Bolivia og Venezuela som vil sette en stopper for frihandel fordi den er USA-dominert. På den andre siden: Argentina, Brasil, Chile, Colombia, Ecuador, Peru, Paraguay, Uruguay og de mellom-amerikanske småstatene, som alle ønsker et godt forhold til USA og derfor forhandler fram bilaterale frihandelsavtaler med USA.

Kritikken mot denne politikken i latin-amerikanske land er at den splitter dem, de opptrer enkeltvis med spede stemmer i stedet for samlet overfor den økonomiske o g militære supermakten.

Enslig svale i Nord-Amerika

I dette perspektivet kan også valget i morgen i Mexico ses: Det er mellom en kandidat fra partiet som hadde maktmonopol i 70 år, en som bruker retorikken sin på fattige meksikaneres vegne - og dem er det flest av - og en som legger størst vekt på å styrke forholdet til USA, magneten for så mange fattige meksikanere.

Mexico, en enslig, men stor latin-amerikansk svale i Nord-Amerika, blir ikke et nytt skudd på aksen Havanna, Caracas, La Paz.


 
Podkast. Ta med deg programmet
50 SISTE NYHETER
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no