skilleBanner kroningsjubileet skille_slutt
kommentar_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kommentar Sist oppdatert 16:09
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 

- Gi hvalen et sete i FN

Nok en gang er Norge og hvalsaken på topp på internasjonale tv-kanaler. Men trøkket mot Norge er et annet enn i 1992, da en av hvalforkjemperne ville gi hvalen et sete i FN.

Publisert 19.06.2006 15:29. Oppdatert 19.06.2006 15:40.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Hjelp | Mer lyd og video
Av Tormod Strand

Det er sommeren 1992, jeg har akkurat begynt som reporter i Dagsnytt da nyhets-bomben går av; Norge trosser en hel verden og starter opp igjen hvalfangsten. I all hast blir jeg sendt til Glasgow, til årsmøtet i den internasjonale hvalfangstkommisjonen.

I Glasgow er forvirringen stor. Hvalfangstkommisjonen er et herlig sammensurium. Kjente maritime stormakter som Sveits og Monaco er ivrige motstandere av hvalfangst.

Felles fiende

I korridorene løper lobbyistene rundt; hvalsaken har i mange år gitt inntekter til miljøvernorganisasjoner, her kjemper de om hvem av dem som er hvalens beste venn.

Vågehvalfangst sommeren 1993. (Foto:Scanpix)
Men nå kan de enes om en ting. De har alle fått en felles fiende. Norge. Regjeringen Brundtland erklærte på årsmøtets åpning at Norge gjenopptar hvalfangsten. Uansett hva den internasjonale hvalfangstkommisjonen måtte mene.

Det er gått 14 år siden Norge ga blaffen i verden, og talte hvalfangstkommisjonen midt i mot. Nå har hvalfangstkommisjonen kommmet på bedre tanker, og støtter Norge; det verdensomspennende forbudet mot hvalfangst bør oppheves, mener flertallet på årets møte i den karibiske øystaten St. Kitts og Nevis.

Og igjen har vi lobbyistene og sterke verneland som protesterer. Og på ny er Norge skyteskive. To spørsmål presser seg fram:

* Hvorfor valgte Norge å trosse en hel verden med sin hvalfangst?

* Og hvorfor er hvalsaken i stand til å reise så sterke følelser?

Rovfangst danner bakteppet

Det siste først. Norges og andre lands rovfangst i Antarktis før og delvis etter andre verdenskrig er noe av bakteppet.

De store hvalartene som blåhval og finnhval klarte norske hvalfangere nesten å utrydde. Ordet miljøkriminalitet var ikke oppfunnet, men det er dekkende for det som skjedde i sørishavet.

Derfor hadde Norge et troverdighetsproblem, når miljøorganisasjoner på 60- og 70-tallet begynte å jobbe mot hvalfangst.

Paul Watson er militant i sine uttalelser og godtar ikke det han kaller "ulovlig norsk hvalfangst" i 1997.(Foto:NTB/Scanpix)
På 70 tallet vokste miljøorganisasjoner seg sterke, og hval og selsaken var gode symbolsaker som raskt og enkelt ga penger i kassa. Brutale fangstmetoder både i hval- og selfangsten gjorde fangstnæringene til lette ofre for miljøorganisasjonene.

Da hjalp det ikke at Norge kunne vise til vitenskaplige rapporter som fortalte at det var bærekraftig å skyte vågehval utenfor norskekysten.

USA gikk i spissen og presset Norge, og i 1986 annonserte Norge en midlertidig stans i hvalfangsten. Trusler om internasjonal boikott fikk regjeringen til å bøye av.

Men protestene her hjemme var store, spesielt fra kystnorge. Steinar Bastesen klarte å mobilisere kysten til forsvar av norsk hvalfangst. Men trusselen om boikott fikk Norge til å holde seg i ro. Helt til i 1992.

Talte verden midt imot

Hvorfor valgte Gro Harlem Brundtland det året å trosse en hel verden, og forsvare en næring som i norsk målestokk var helt uten økonomisk betydning?

Det spørsmålet stilte alle norske journalister som fulgte hvalsaken disse dagene, i juni 1992. En åpenbar teori var å bruke hvalsaken som en brekkstang for å få nordlendingene til å stemme ja til EU i folkeavstemningen som var ventet.

To ting skjedde; Gro vant ikke folkeavstemningen. Og forbrukerboikotten ble det aldri noe fart på.

Aksjonister fra Greenpeace International demonstrerer mot norsk hvalfangst i 1993.(Foto:Scanpix:
På årsmøtet i hvalfangstkommisjonen i Mexico i 1994 snakket jeg med lederen av en dyrerettighetsorganisasjon. Han skulle nå parkere sin Volvo i garasjen, som en protest mot Norge! Forbrukerboikott er et vanskelig våpen, og truslene mot Norge ble aldri satt ut i livet.

Mindre trøkk i 2006

Nok en gang bringer hvalsaken Norge på topp på internasjonale tv-kanaler. Men trøkket nå er et annet mot Norge, enn i 1992.

De fleste seriøse miljøorganisasjoner erkjenner at den norske bestanden tåler beskatning. Og at det finnes større miljøproblemer i verden enn hvalfangst.

Men noen holder sikkert fortsatt stand; I 1992 intervjuet jeg presidenten i Human/Dolphin society. Han mente at snart kan vi snakke med hvalene. Da kan de vitne mot menneskene om hvilke overgrep vi mennesker har gjort mot hvalene.

Hans kampsak den gang i Glasgow var å gi hvalen et sete i FN. Han er sikkert tilstede på årsmøtet i hvalfangstkommisjonen i år også. Hvis han ikke er ute å snakker med hvalene...

LENKER

 
Podkast. Ta med deg programmet
50 SISTE NYHETER
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no