skilleBanner kroningsjubileet skille_slutt
kommentar_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kommentar Sist oppdatert 16:09
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 

Tilskuerne er de viktigste deltakerne

De brasilianske tilskuerne viser mye begeistring. (Foto: Reuters/Scanpix)
De brasilianske tilskuerne viser mye begeistring. (Foto: Reuters/Scanpix)
Hvert år det er VM i fotball blir vi, som tilskuere foran tv-skjermene, gule og grønne. Da blir Brasil sett. Og vi blir de viktigste deltakerne.

Publisert 18.06.2006 16:32.
P2-kommentaren av Per Olav Reinton

Et lydopptak fra en fotballkamp i den nordøstlige delen av Brasil – fra Bahia – forteller meg hva tilskuerne betyr.

Som i alle andre brasilianske storbyer vises Brasils kamper på storskjerm, som her i Sao Paolo. (Foto: AFP/Scanpix)
Det var til nordøst-Brasil slavene fra Angola, Togo og Ghana ble fraktet over en periode på tre hundre år, flere enn til USAs bomullplantasjer, for å befolke landet og beplante sukkeret fra 1500-tallet og framover, og dermed bidra til den søte tunge som gjør oss så feite og syke i dag.

Afrikansk arv

Det var mer enn tre millioner afrikanere som kom til Brasils nordøstlige kyst med slaveskipene – og det er fotballen og Brasil så til de grader preget av i dag. På opptaket jeg har fra Bahia kan lytteren følge ballen på banen etter lyden fra tilskuerne.

Jeg så Pele i aksjon i en landskamp på Maracanha stadion i Rio de Janeiro, og bildet av Pele sitter som skåret på netthinnen ennå, Det så ut som alle andre sto stille da han tråklet seg gjennom.

Det er Pele som er blitt stående som representanten for den brasilianske spillestilen – som i Europa blir kalt for lekende. Selv oppfatter de sin stil som moderne. Den gamle stilen er det særlig England som står for.

Rio de Janeiro

Jeg skal heller aldri glemme Rio de Janeiro under VM i fotball i England i 1966, da Brasil tapte for vertslandet i innledningsrunden. Den livlige, bråkete byen ble plutselig uhyggelig stille.

Rio ble en spøkelsesby. Jeg kunne gå inn i butikker uten folk, uten betjening, de hadde skjult seg og sørget – og gråt, som Paraguay gjorde nå da Sverige vant 1 – 0 denne uka.

Brasil har ikke bare verdens største elvesystem og verdens største regnskoger. Det er et av verdens største land – nest etter Russland, China, Canada og USA – og er mer etnisk sammensatt enn noen annet land jeg kjenner.

Du kan høre det i musikken også – for eksempel hos Heitor Villa-Lobos når han lager musikk om dokker - a Prole do Bebe – her som ellers i språket skilles det mellom moreninha, caboclinha, mulathina og negrinha – fire forskjellige fasetter av brun hud.

Urinnvånerne

Urinnvånerne, som møtte portugiserne for fem hundre år siden, er det bare noen tusen av igjen. Men en stor del av etterkommerne etter slavene, som dominerer nordøst, oppfatter seg som svarte og bærer med seg Afrikas religion oppblandet med den katolske tro.

Legenden Pele er også på plass under VM i Tyskland. (Foto: AFP/Scanpix)
Du kan møte restene av macumba-ritualene ved Rios strender. Og selv om halvparten kaller seg hvite, oppfatter førti prosent seg som fargede – i følge offisiell statistikk. Her er det 25 millioner etterkommere av italienske innvandrere, her er den største japanske befolkningen utenfor Japan.

Folk har giftet seg uavhengig av etnisk tilhørighet. Rasisme har liten historisk forankring i Brasil, og er i dag en forbrytelse.

Nå til dags tenker vi på USA som Amerika. En gang var Amerika ensbetydende med Brasil. Brasil omfatter halvparten av det søramerikanske kontinent. Det var paven som i sin tid delte Amerika i to og fordelte den nye verden mellom Spania og Portugal.

I motsetning til den spanske halvparten, som ble til Argentina Chile, Peru, Columbia, Mexico etc. - forble Brasil intakt. Da Napoleon herjet Europa, flyktet de portugisiske konger dit – og skapte keiserriket Brasil. I dag er den tidligere fabrikkarbeideren Lula president.

Makt

Det er fotballen som nå er keiser i Brasil. Legg merke til hvordan VM-trofeet ligner et kongelig septer – selveste maktsymbolet, rikseplet.

Lærkula handler om makt. Med ballen blir du viktig. Med ballen blir du sett.

På verdens historiske arena måtte keiserriket Brasil se seg slått av et USA og et Storbrittania, men på fotballbanen stiller lagene med like mange mann og de samme reglene. Det dreier seg ikke om å få noe så prosaisk som å få ei lærkule i nettingen. Det dreier seg om å lykkes på like vilkår. Det dreier seg om verdighet.

Brasil er framtidas land – og det vil vi forbli, sier brasilianerne selv - med stor selvironi. Uansett: Det er de som er frampå. Europa er bakpå. Det får de bekreftet på fotballarenaen. Det er først og fremst på fotballarenaen at Brasil blir sett.

Også europeere kler seg i grønt og gult og beundrer Ronaldinho slik at det blir langt flere enn 186 millioner brasilianere i verden når det er VM i fotball.

Det er tilskuerne som gjør det umulige mulig. Når ingen begeistres over det gode, og ingen piper på det ikke liker, da dør spillet. Sånn er det i fotball. Sånn er det i politiken. Sånn er det i hverdagen.

Tilskuer

I en by hvor gatene er trange og bilene er raske, skjer det en nesten-ulykke like ved meg. To biler bråstanser midt i krysset, front mot front. I den ene sitter en spinkel ung mann, ut fra den andre spretter fire gorillaer med musklene på utstilling, hissigere enn trafikken.

Folk stimler. Da stiger det fram en gammel mann, lut over stokken, og snakker lavt. Gorillaene dukker nakken og går inn i bilen - og rygger.

- Disse folkene er farlige, sier den gamle til meg i forbifarten, og rister lett på hodet.

Slik er en ekte tilskuer. (NRK)


 
Podkast. Ta med deg programmet
50 SISTE NYHETER
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no