Fire ess i nettpoker

Av Per Olav Reinton

De fire essene har fått full pott. Etter åtte år er spilleselskapet verdsatt til fem milliarder pund og er notert på Londonbørsen. Eierne har aldri spilt et slag poker i et virkelig casino.

- Dette vokste raskere enn vi kunne forestille oss, sier de.

Hver for seg sitter de på Storbritanias største verdier i dag. Det er mye å tjene på å være rik i Labour-styrte England også, og de rike er mye rikere enn bare for få år siden.

Du er bare noen tastetrykk unna Party Gaming – ”the worlds biggest poker room”. Bordet er svært lett tilgjengelig. Og går du inn på internett, på pokergull.com, kan du kjøpe en bok som avslører proffenes hemmeligheter og selv begynne å leve av å spille poker.

Så hvorfor ikke bare gjøre det?

Spar Dame

Pusjkin skrev en intens novelle i 1833, om en fattig offiser som hører om en gammel grevinne som visstnok skal vite hemmeligheten ved å vinne i kortspill.

Han later som han forelsket i grevinnens unge kammerjomfru, og får innpass i grevinnens budoir, hvor han gjemmer seg, og hvor han blir vitne til de frastøtende mysterier ved damens kveldstoalett, som Pusjkin skriver.

Han skremmer livet av grevinnen, men gjenferdet hennes kommer til ham og avslører hemmeligheten: tre, sju, ess – er hemmeligheten. Da den fattige offiseren selv prøver seg, blir han sittende med spardame i stedet for esset – og mister både pengene og forstanden.

Tsjaikovskij skrev operaen Spar Dame hvor hovedpersonen synger ”hva er livet – et spill!” – før han taper alt.

Ikke poker før

De spilte ikke poker før. Ikke cowboyene heller, selv om det kan se slik ut i cowboyfilmene. Spillet i Spar Dame og i cowboyland het faro.

Kanskje fordi banken hadde så jevne odds med spillerne at det fristet til juks fra de som hadde banken, så spilles det ikke lenger. Fargen på kortene hadde ikke noe å si, bare tallene, men det var gjerne spar som var grunnkortene –derfor denne pusjkinske og tsjaikovskiske dramatikk rundt Spar Dame.Men nå har poker tatt over.

Raske gevinster

I Norge er det foreløpig pengeautomatene som tjener mest. De er enda mer tilgjengelige enn internett, for dem som blir fristet lettest, der de står i alle kiosker og bensinstasjoner, alltid i aktivitet. Der ble det spilt for 27 milliarder i fjor.

Pengespill på internett og pengeautomater har det til felles at de lover gevinst med en gang. ”I ettermiddag er jeg kanskje millionær” står det på ei t-skjorte med Narvesen-logo.

En norsk gjennomsnittsfamilie bruker omkring ti tusen kroner i året på Lotto og tipping alene.

I følge en blogg, postet av en porteføljeforvalter i Holberg-fondene, er sjansene for å få toppgevinst i lotto like stor som om du sitter med bind for øynene på toget mellom Oslo og Trondheim og kaster baller ut av vinduet i håp om at en av dem vil treffe bøtta med gevinsten.

Om denne teknikken hadde blitt brukt, så hadde det blitt litt av et skue på Dovrebanen, og folk ville ha moret seg, som på teater, over folk når de hang ut av vinduene på toget med bind for øynene og kastet ball i håp om å treffe en pengesekk på strekningen Oslo- Trondheim.

Ufornuftig

Selv om det kanskje hadde moret noen, synes nok de fleste at det er ufornuftig å kaste penger ut av vinduet med bind for øynene – enten det nå er på Dovrebanen eller gjennom pc-vinduet.

Halvparten kan komme tilbake, hvis vinden blåser i din retning, men gevinst får du ikke, det er du nesten garantert. Om gjennomsnittsfamilien hadde investert et tusen kroner i måneden siden 1983, ville de derimot ha sittet igjen med to millioner kroner, skriver fondsforvalteren i bloggen sin.

Noen synes det er spennende å spille med penger, og det er da greit så lenge det ikke skader noen.

De som synes det er underholdende med pengespill, er lette å forstå. Sånt kan være genetisk Det er også lett å forstå, men mindre lett å godta, de 70.000 nordmenn som er hekta – spilleavhengige.

Men de som har helse og hode i behold og som spiller på internett og på pengeautomater i troen på at det gir rask gevinst, klarer jeg ikke å forstå. Det er så hinsides fornuft og erfaring at det er for bedrag å regne – selvbedrag i beste fall.

Men det er et bedrag NRK bidrar med i beste sendetid med Lottotrekningen hvor glade vinnere blir hyldet. Det er reality-show, det. Det er flott å være vinner i et reality-show, fristende og forførende – og falskt.

Et forslag

Hvorfor blir vi frivillige slaver av automater og internett? Pokermenigheten vokser raskere enn noe annet trossamfunn for tide

Det må bero på et halmstrå: troen på at pengespill har med ferdigheter å gjøre. Slik det er i Pusjkins novelle fra 1833 og i Tsjaikovskis opera Spar Dame. Selvbedrag er en sterk drivkraft, og ikke lett å kurere.

Men de som morer seg over pengespill, kunne vel ta toget til Trondheim til Oslo og kaste små baller, eventuelt kaste pengene rett ut av vinduet med bind for øynene, for å se hvor mye som blåste tilbake igjen.

Det ville være underholdende både for dem – og for oss. Og de ville ha opptrådt som mer rasjonelle vesener enn de som spiller på Lotto og Joker på lørdagskvelden.

Det kunne bli kunst – konseptkunst, ville det bli, ballett på skinner og opera på nedlagte jernbanestasjoner. Så kunne et utvalg få privilgiet å plukke opp milliardene som ble strødd langsetter jernbanen.

Pengene ville kunne komme kreative kunstnerkretser til gode, og skape nytt liv i NSB – i stedet for å havne blant de fire essene som sitter med hele potten og klorer seg fast med postadresse Gibraltar og er blitt de rikeste i verden ved å etablere Party Gaming på internett.

Det var bare et forslag.