skilleBanner kroningsjubileet skille_slutt
kommentar_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kommentar Sist oppdatert 16:09
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 

Irak trues av borgerkrig

Det har de siste par årene ofte vært advart mot borgerkrig i Irak. Etter bombingen av sjiaenes helligste moské synes advarslene å være mer på sin plass enn noen gang.

Publisert 23.02.2006 11:06. Oppdatert 23.02.2006 11:35.
Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Det er ikke bare Irak-kjennere i internasjonale medier som frykter borgerkrig og full oppløsning av det etnisk så motsetningsfylte landet.

Også ledende irakiske politikere med president Jalal Talibani i spissen sier at faren for full borgerkrig nå er høyst reell.

Vanligvis vil ansvarlige politikere forsøke å dempe inntrykket av krise fordi de vet at deres ord har stor effekt. En uttalelse kan bety krig eller fred. Derfor er det all grunn til å ta Talibanis advarsel alvorlig.

Sistanis formaninger

Det er også verdt å merke seg at sjia-lederen Ali al Sistani bruker sin autoritet til å roe ned gemyttene. Han ber sjia-muslimene å ikke la seg provosere av militante sunnitter.

- Ikke vold, sier Sistani med sine rolige og myndige stemme. Han har tidligere meglet med hell i alvorlige konflikter, men har selv unngått å ta politiske verv.

Hans innflytelse er først og fremst av åndelig karakter. Det har gitt ham en helt spesiell status i Irak.
Den gylne moské, Askariya-helligdommen i Samarra, før og etter angrepet. (Foto: K.Mohammed/H.Rasheed, AP)


Sjia-muslimene tar hevn

Men sjia-muslimene har ikke villet høre på Sistanis formaninger. De har reagert med å brenne ned en rekke sunnimuslimske moskeer og har drept mange sunnitter, blant dem reportere fra fjernsynsselskapet al-Arabyia.

Deres raseri er forståelig når man vet hvilken plass moskeen med den velkjente gullkuppelen har hatt i sjia-muslimenes hjerter siden den stod ferdig i 1905.

Gjennom årene har hundretusener av shiamuslimer valfartet til Samarra for å ære martyrene Ali al-Hadi og sønnen Hassan al-Askari. Samarra er ved siden av Nadjsaf, Kerbala og Kadhimija i Bagdad det viktigste valfartssted for de irakiske sjia-muslimer.

Også sunnittisk valfartssted

Siden et par av profeten Muhammeds slektninger ligger begravd her, har moskeen også vært et valfartssted for sunnitter.

Irakiske og amerikanske soldater ved en bombet moské i Bagdad, der 12 ble drept torsdag. Foto: Ali Yussef
De ble fordrevet i oktober 2004 da amerikanske styrker og regjeringssoldater "befridde" Samarra, som ble holdt av sunnittiske motstandskjempere. Siden den gang har sunnitter ikke hatt adgang til moskeen.

Mange observatører mener at udåden er en takk for sist.

Siden Samarra ligger i det såkalte sunnittiske triangel kunne opprørerne bare trekke seg tilbake og skjule seg blant den lokale befolkning i påvente av en anledning til å ta hevn.

Zarqawis blodige strategi

Det har lenge vært en uttalt strategi fra opprørslederen og terroristen Abu Mussab al Zarqawi å ramme sjia-muslimenes representanter og hellige steder, ja, å terrorisere den sivile sjia-befolkning ved å la kvinner, barn og eldre død i bombeattentatene.

Det har vært enn blodig strategi som ikke bare har vakt sterke reaksjoner blant Iraks sjia-muslimer, men i store deler av den arabiske verden, selv om den stort sett er sunnittisk.

Al Qaida har betenkeligheter

Zarqawi har operert i nær kontakt med Al Qaida, men har ikke vært fullstendig kontrollert av bin Laden.

Mye tyder på at Al Qaidas ledelse har hatt betenkeligheter med hans strategi, ikke fordi den skaper kaos og legger hindringer i veien for den regjering som skylder amerikanernes sin eksistens, men fordi det ikke er mulig å opprette noen islamittisk stat uten at massene er med.

Bin Ladens stedfortreder Aiman al Zawahiri uttrykte disse betenkeligheter i fjor høst i en uttalelse som ekspertene mener var autentisk.

Moskebombingen kommer på et tidspunkt da det skal dannes ny regjering i Bagdad etter valgene.

Demonstrasjoner i Kuwwait mot bombingen av helligdommen i Samarra i Irak. Foto: Al-Zayyat,AFP
Sjia-muslimene vant valget, men fikk ikke stort nok flertall til å danne regjering alene. De må i alle fall samarbeide med kurderne som har sine egne interesser og er på kant med både sjia og sunni, mest med de siste.

Og de bør av hensyn til det nasjonale samhold også ha sunnittene med. De boikottet tidligere valg, men deltok i det siste.

USA vedgår feil

Sjia-lederne har vært under sterkt press fra amerikanerne, som endelig har forstått at uten at sunnittene er med, blir det ingen fred og forsoning i Irak.

Washington har innsett at det var galt å sette alle sunnitter til side straks etter invasjonen.

Selv om den stedlige representant, Pal Bremer III, senere toet sine hender, gjennomførte han med stor glød utrenskningene av sunnitter i hæren og politiet.

Resultatet var at det oppstod et tomrom som fremdeles ikke er fylt opp av regjeringsvennlige styrker.

Bremer vil i alle fall få en lite ærefull plass i Iraks historie, men for amerikanerne er det nå viktigere å se fremover. Det må finnes en løsning slik at ikke de amerikanske og allierte styrkene må bli stående der på ubestemt tid.

Prosenten amerikanere som mener det var riktig å gå til krig mot Irak, er nå mindre enn noen gang.

President George W. Bush har ridd av mange stormer, men denne gang har han et problem fordi den økonomiske og menneskelige belastning ved okkupasjonen kommer i tillegg til alle problemer han har på hjemmebane.

Siste saker:
Siste saker:

 
Podkast. Ta med deg programmet
50 SISTE NYHETER
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no