Krever Irak-exit

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Jahn Otto Johansen (Foto: NRK)

De vil ha en forpliktende plan for avvikling av det amerikanske militære nærvær.

Når og hvor

Det er to republikanske og to demokratiske kongressrepresentanter som sammen har lagt frem et resolusjonsforslag som forplikter presidenten til å komme med en plan for når og hvordan han vil trekke de amerikanske styrkene ut av Irak.

Sørkoreanere demonstrerte i går mot Bush. (Foto: Scanpix / Reuters)

De vil at USA skal starte tilbaketrekkingen 1. oktober neste år. De som står bak resolusjonen, tilhører slett ikke de argeste kritikere av George W. Bushs krigspolitikk.

Krever åpen debatt

Republikaneren Walter Jones fra North Carolina har f. eks. vært meget kritisk til Frankrikes motstand mot USAs invasjon av Irak.

Det var han som ledet en kampanje for at Representanthusets mange spisesteder skulle forandre betegnelsen ”french fries” til ”freedom fries”. Slike symbolske utspill som kan virke latterlige på en europeer, betyr mye i Amerika.

Men nå vil kongressrepresentant Jones ha en forpliktende timeplan for amerikansk tilbaketrekking:

”Etter at vi har hatt 1700 døde og over 12 000 sårede og har brukt 200 milliarder dollar, tror vi det er på tide å få en skikkelig debatt.”

Plan for tilbaketrekking?

I Representanthuset har allerede utenrikskomiteen med 32 mot 9 stemmer vedtatt å be Det hvite hus om en plan for å styrke Iraks regjering og militære styrker, slik at det amerikanske militære nærvær kan reduseres.

Amerikanske soldater på patrulje like sør for Bagdad. (Foto: Scanpix / AFP)

Flertallet av republikanerne i Senatet og Representanthuset unngår fortsatt å si eller gjøre noe som kan oppfattes som kritikk av presidenten, men at noen våger å reise tvil om den amerikanske Irak-politikken, er et meget interessant tegn når vi husker hvor massiv Kongressens støtte tidligere var.

De folkevalgte får reaksjoner hjemmefra fra sine velgere, og disse reaksjonene er stadig mer kritiske.

Lokalsamfunnene registrerer hvordan det kastes ut enorme pengesummer på Irak mens viktige samfunnsoppgaver hjemme forsømmes, og de ser med stor sorg på hvordan amerikanske gutter og jenter fortsatt mister livet i en anti-terrorkrig som Det hvite hus og toppmilitære hevder går så meget bedre.

Sviktende rekruttering til forsvaret

Uviljen merkes på den sviktende rekruttering til de militære styrker. Det er over 60 millioner amerikanere mellom 18 og 35 år, og det burde ikke være noen uoverkommelig oppgave å mønstre de 80.000 nye rekrutter som hæren trenger hvert år.

Men US Army ligger langt tilbake i rekrutteringen til tross for en voldsom reklamekampanje og løfter om betydelige sosiale og utdannelsesmessige fordeler.

Enda vanskeligere er det å få rekrutter til Nasjonalgarden og reserveenhetene, og selv det prestisjefylte Marinekorpset har problemer med å få nok rekrutter.

International Herald Tribune skriver i en kommentar, som avspeiler vurderingen til New York Times og Washington Post, at det er lett å forklare hvorfor unge amerikanere ikke lenger vil inn i de væpnede styrker.

Soldater fra US Marines leter etter opprørere i Ramadi. (Foto: Scanpix / AFP / US Marines)

I over to år har de lest og hørt om at USA satte inn for få soldater etter at invasjonen var gjennomført, og disse styrker hadde utilstrekkelig med våpen og utstyr.

Det har også vært en belastning at de frivillige i Nasjonalgarden plutselig oppdager at de blir behandlet som profesjonelle soldater som sendes tilbake til Irak gang på gang.

Tidligere var Nasjonalgarden en grei måte å drive med militære sysler på. Skandaleavsløringene der bare lavere personell, men ikke høyere offiserer er blitt stilt til ansvar, øker heller ikke lysten på å gå inn i de væpnede styrker.

Rumsfeld vil ikke ha motforestillinger

De amerikanske avisene mener at forsvarsminister Donald Rumsfeld, som vår egen forsvarsminister og hennes medhjelpere stadig stiller seg fullstendig ukritisk til, kan komme til å etterlate seg et katastrofalt problem for Hæren og Marinekorpset.

Rumsfeld liker i likhet med sin norske kollega å tale i store ord om reformer og om mindre, men mer effektive styrker. Problemet har vært at Rumfeld, i likhet med Krohn Devold, ikke har villet lytte til de militære fagfolkenes advarsler.

Rumsfeld ville ikke høre på hærens stabssjef, general Eric Shineski, som ville ha en langt større okkupasjonsstyrke som kunne forhindre plyndring og ødeleggelser og slå ned på en terrorisme som ennå bare var i emning.

Shineski hadde rett, men ble belønnet med forsvarsministerens vrede. Alle høyere offiserer som våger å være uenig med Rumsfeld, risikerer sin militære karriere. Igjen ser vi parallellen til Norge.

Ingen slutt på terroren

Ingen av de optimistiske amerikanske forsikringer har slått til. Terroren har fortsatt og rammer alle som våger å jobbe for den nye regjering i Bagdad.

Den aller nyeste bombekampanjen har allerede krevd over 700 menneskeliv, og det fortsetter å komme selvmordsrekrutter særlig fra Saudi-Arabia, men også fra andre islamske land.

Hvis terrorristene hadde vært så få og isolerte som amerikanske offiserer og etterretningsfolk har hevdet, er det merkelig at de har kunnet slå til om igjen og om igjen.

Etterretnings-fiasko

Professor R. Posen ved Massachussets Institute of Technology er en anerkjent ekspert på internasjonal terrorisme og på etterretningstjeneste.

Han har skrevet flere bøker som i dag brukes i undervisningen i det amerikanske forsvar, i FBI og i andre sikkerhetsorganer.

Posen er slett ingen innbitt Bush-kritiker, men som fagmann har han mange kritiske bemerkninger til den amerikanske politikken.

Posen skriver i en kommentar at terroristene har dypere forankring og mer støtte i det irakiske samfunn enn USA og Bagdad-regjeringen har villet innse.

Det dreier seg om titusener av tidligere Baath-partimedlemmer og folk i Saddams sikkerhetstjenester. De er frustrerte og sinte og gir gjerne logistisk og annen støtte til terroristene.

Posen mener at terroristene har så gode informasjoner om regjeringsstyrkene og politiet at de må ha mange informanter innenfor systemet.

Terroristene vet mye mer om regjeringens styrker og om de amerikanske militære enn de vet om dem. USA står ifølge Posen overfor en etterretningsmessig fiasko i Irak:

”Så lenge amerikanerne og irakerne ikke kan frata terroristene den støtte de får i lokalbefolkningen og de etterretningsinformasjoner den gir dem, står de overfor en lang kamp som vi ikke ser utgangen på.”

Al-Qaida en større trussel

Franske anti-terror-ekspertene er godt orientert om situasjonen i Irak og i Midtøsten for øvrig, selv om amerikanerne mistror den franske ledelse og alt den representerer.

Jean-Louis Bruguiere, som er Frankrikes fremste dommer i terrorisme-saker, sa nylig til BBC Radio 4 at Al-Qaida er blitt en større trussel enn noensinne nettopp fordi den er så fragmentert.

De får stadig flere celler, grupper og forbindelser, og ”ukjente” elementer rekrutteres meget raskt. Irak er blitt et rekrutteringssted nettopp for unge fanatikere som er villig til å ofre sine liv i kampen mot USA og Vesten.

I sitt stille sinn vil amerikanske eksperter måtte være enige i denne konklusjon. De tror vel egentlig ikke på de optimistiske vurderinger som stadig kommer fra offisielt hold.

Når nå også republikanere begynner å legge press på sin president, forteller det mye om det sakte, men sikre stemningsomslag som skjer i USA.