skilleBanner kroningsjubileet skille_slutt
kommentar_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kommentar Sist oppdatert 16:09
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 

Leipzig mellom kultur og kommers

Nikolai-kirken i Leipzig var utgangspunkt for store fredsdemonstrasjoner før murens fall i 1989, og nå sist under Irak-krigen. Finnes det en sammenheng mellom disse demonstrajonene og Leipzigs stolte historie som kultur og Bach-by, undrer Tom Egil Hverven i P2-kommentaren.

Publisert 11.04.2003 17:57.
Det går mot slutten av fasten, de førti dagene før påske, som de kristne kirkene holder til minne om Jesu førti dager i ørkenen. For noen uker siden var jeg i Leipzig på bokmesse. En av dagene havnet jeg inne i Nikolai-kirken, midt i byen. Den er, som så mange bygninger i det gamle Øst-Tyskland, under oppussing.

Egentlig skulle den vært lukket. Men folk - ikke bare menigheten, men folk flest - forlangte at den skulle være oppe også under restaureringen. For dette er ikke en hvilken som helst kirke. Midt i det 800 år gamle kirkeskipet, under stillaser og hengende malingspann, står en enkel lysestake i smijern med plass til 40 små telys.

Førti år i DDR-ørkenen

De førti lysene minner om byens førti år i DDR, i ørkenen, smiler min kontakt i Leipzig. Hun var student i byen på slutten av 1980-tallet. Og nettopp da ble det tydelig at Nikolai-kirken ikke er en hvilken som helst kirke. Her samlet folk seg til fredsbønn på mandager.

Disse bønnemøtene utviklet seg - langt ut over det kristelige - til ukentlige fredsdemonstrasjoner, som kulminerte i den stille revolusjonen den 9. oktober 1989, da mer enn 70 000 mennesker sto i gatene. Rundt dem var store politistyrker oppmasjert. Men ingen skjøt. Muren i Berlin falt en måned senere, jernteppet ble perforert, Tyskland ble gjenforent og det 40-årige politiske og militære skillet mellom Øst- og Vest-Europa opphørte. Men hva skjedde med det økonomiske og kulturelle skillet?

Demonstrasjonene pågår fremdeles. Under Irak-krigen har Leipzig vært åsted for noen av Europas største demonstrasjoner, med opptil 40 000 mennesker. Men også disse gikk fredelig for seg. Det var andre grunner til at jeg følte meg urolig i Leipzig.

Mellom kultur og kommers

Jeg følte meg ubehagelig klemt nettopp mellom det økonomiske og det kulturelle. Årene etter murens fall var Leipzig preget av stor optimisme. Myndigheter og næringsliv gikk sammen om en gigantisk gjenoppbygging av de brunkull-skitne, vanstelte og forfalne byene i det gamle DDR.

I Leipzig har jeg inntrykk av at optimismen kulminerte i 1996, med byggingen av det nye messeområdet utenfor byen, et gigantisk glass- stål og betongpalass som rommer Tysklands nest største bokmesse de dagene jeg er på besøk. Optimismen kulminerte for sju år siden, for nå er Tyskland i dyp krise. Ordtaket om at hestene bites når krybben er tom, har sjelden vært sannere. De tyske byene bites og konkurrerer også om kultur, i mange betydninger av ordet.

Bokmessen i Frankfurt størst

Den største bokmessen er jo ikke Leipzig om våren, men i Frankfurt om høsten. Og messen i Frankfurt er verdens største bokmesse, med vekt på kjøp og salg av bøker.

Messen i Leipzig legger mer vekt på opplesing og presentasjon av bøker og forfattere. Folk i den øst-tyske byen føler nok på mange måter at det skjedde et ran i løpet av de 40 årene byen lå i DDR, og Frankfurt-messen vokste i betydning. Gapet åpnet seg mellom øst og vest, mellom "ossis" og "wessis", og de økonomiske og kulturelle virkningene av muren er fremdeles ikke borte.

For det var jo Leipzig som var bokbyen. Leipzig var Tysklands suverent største og viktigste by for trykkekunst og forleggeri. Før krigen hadde byen 300 forlag. Ved begynnelsen av DDR-tiden var bare 37 av dem tilbake. Også de tradisjonsrike bokhandlene sliter. Uka etter bokmessen måtet enda en bokhandel i byen gi opp. Folk i Leipzig demonstrerte seg ut av en kultur hvor alt handlet om politisk kontroll, men kom inn i en kultur hvor alt handler om penger.

Historisk veikryss

Leipzigs betydning som kultur- og handelssentrum går tilbake til middelalderen. Byen lå i krysset for viktige handelsveier både fra nord til sør og mellom øst og vest. Fra 1500-tallet og framover opplevde den en enorm økonomisk og kulturell oppblomstring. Johann Sebastian Bach bodde og virket her som kantor i Thomas- og Nikolai-kirkene til han døde i 1750.

På 1800-tallet bidro Mendelsohn - blant annet gjennom gjenoppdagelsen av Bach - til å gjøre byen til et samlingssted for musikere fra hele Europa. Edvard Grieg studerte for eksempel fire år i Leipzig. Litteratur, musikk, vitenskap og økonomi møttes på en måte som få europeiske byer så maken til.

Folketallet økte enormt, helt til over 700 000 mennesker på 1930-tallet. Den enorme jernbanestasjonen midt i byen, en av Europas aller største, vitner om troen på framskrittet, en tro som ble endelig knust i 1945. Etter krigen har folketallet stadig sunket, slik at det nå nærmer seg 400 000.

Tysk krise

Den byen jeg besøkte i slutten av mars virker for meg å være en by som er grunnleggende i tvil om hva den skal være, slik hele Tyskland i øyeblikket er i en slags identitetskrise. Selv den etablerte bokmessen i Frankfurt har de siste tre månedene vært tvil om den skal fortsette å være i Frankfurt, fordi det er blitt for dyrt å være der, og fordi mange forleggere ikke finner seg til rette i den tyske kapitalens høyborg. Først denne uke bestemte bokhandlerforeningen seg for at messen blir i Frankfurt.

BMW og Porsche inntar Leipzig

Motsetningen mellom å være kulturby og industri- og finanssentrum finnes også i Leipzig. Byen har for eksempel fått to store bilfabrikker de siste årene. Både BMW og Porsche vil bygge biler i Leipzig. Jeg fikk Porsche bokstalig talt midt opp i fleisen, fordi bilmerket nærmest beleiret hotellet jeg bodde på de siste dagene. En ekstremt oppsiktsvekkende gul 911-sportsbil ble kjørt inn i lobbyen, og 10-15 monstre av noen biler sto til enhver tid i oppkjørselen foran hotellet. Den nye tida setter sitt preg på Leipzig, hvor nye bygg i glatt BMW- og Porsche-liknende design venter på å stige opp av byggeplassene.

Også det nye messeområdet er tilpasset denne type kultur. Alle slike messer er jo dønn like, med svære haller og små båser, der mennesker blir redusert til kjøpekveg i vrimmelen. Derfor fant jeg meg bedre til rette på den delen av bokmessen som foregår inne i selve byen, i det konglomeratet av århundrers messetradisjon som finnes der.

Sommer-OL i 2012?

I disse dager avgjøres det om Leipzig får være Tysklands søkerby til de olympiske sommerlekene i 2012. I magasinet Stern er folket på Leipzigs side, mot alternativene Hamburg, Stuttgart, Düsseldorf og - igjen - Frankfurt. Alle som husker Lillehammer 1994 vet hva det kan bety for en region å få OL, og sommer-OL er med respekt å melde enda større.

Mitt tips er at en av de fire større konkurrentene i det gamle Vest-Tyskland kommer til å trekke det lengste strået i den kampen. Og kanskje er det like greit. For meg kan Leipzig like gjerne forsøke å satse på å være bok- og Bach-by.

Konsert uten pengemas

Tradisjonen fra Bach holdes i hevd på en spesiell måte, ved at Thomaner-koret, guttekoret med 780 år bak seg, holder konsert hver fredag eller lørdag. Det koster en euro, altså sju kroner å komme inn. De som vil, kan heller legge igjen penger frivillig ved utgangen. Og jeg aner en linje fra Bachs musikk til fredsdemonstrasjonene med utgangspunkt i Nikolai-kirken. Dette er musikk fra en tid hvor pengemakten ikke hadde den type kvelertak på kunsten som den synes å få i vårt samfunn.


Tom Egil Hverven
P2-kommentaren, 12. april 2003

(Reisen til Leipzig ble gjennomført med støtte fra Tysk Turistbyrå, Norge)

Siste saker:

 
Podkast. Ta med deg programmet
50 SISTE NYHETER
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no