Studien til det norske Senter for klimaforskning Cicero, viser at verdens karbondioksidutslipp (CO2) i fjor var 54 prosent høyere enn i 1990.
I perioden 2000 til 2011 har vårt globale utslipp av CO2-gass økt med i snitt over 3 prosent hvert år, ifølge forskerne.
Dersom denne trenden fortsetter, betyr det at verdens temperatur vil kunne stige med over fem grader celsius innen 2100, noe som igjen kan resultere i drastiske og farlige klimaendringer.
- LES: Raskere issmelting i Arktis
- LES OGSÅ: Liten effekt på havnivå i Norge
– For hvert år med økte utslipp, blir det vanskeligere å nå målet om en temperaturstigning på kun to grader, sier Glen Peters ved Cicero i en pressemelding.
– Den eneste måten vi kan holde oss under to grader er å redusere utslippene globalt, og kun dersom de som slipper ut mest begrenser sine utslipp drastisk og langvarig, utdyper han.
De nye økonomiene i tet
Artikkelen i tidsskriftet Nature Climate Change er basert på ferske tall fra det anerkjente Global Carbon Project (GCP) som kartlegger CO2-utslippene fra bruk av fossile brensler.
I 2011 slapp verden ut 34,7 milliarder tonn CO2, en økning på 3 prosent fra året før. I 2012 anslår GCP at utslippene vil øke med ytterligere 2,6 prosent.
Mens utviklingslandene i 1990 stod for 35 prosent av utslippene, var de i 2011 skyld i 58 prosent av de globale CO2-utslippene.
De største synderne bak den globale klimautslippsveksten er ifølge Cicero de nye, fremadstormende økonomiene, som Kina.
I 2011 økte Kinas utslipp med 10 prosent, noe som tilsvarer det totale utslippet til Tyskland i løpet av ett år, rundt 800 millioner tonn karbondioksid. De slipper ut nå omtrent like mye CO2 per innbygger som EU.
– Den økonomiske krisa i den vestlige verden har resultert i færre utslipp her, men nedgangen spises opp av den kraftige økningen i utslipp fra de raskt voksende økonomiene, forklarer Peters.
Etter Kina, var det USA og EU som stod for de høyeste utslippene i 2011, med henholdsvis 26 prosent, 16 prosent og 11 prosent av CO2-utslippene.
Mangler teknologi
Cicero-forskerne peker også på en annen årsak til utslippsøkningen.
Utslippsprognosene har vært basert på at verden ville utvikle ny teknologi som kunne fange og begrense CO2-mengden i atmosfæren, men de effektive hjelpemidlene er ennå ikke ferdig utviklet.
– Endring av teknologiske-, sosiale- og politiske systemer tar lang tid. Selv om forhandlingene i Doha skulle ende med en omfattende avtale om utslippsreduksjoner, ville det ta minst ti år før utslippene går ned, sier Andrew.
- LES:
- LES:
Spenning knyttet til klimatoppmøtet i Doha
Samtidig som den dystre forskningsrapporten lanseres, nærmer FNs årlige klimatoppmøte i Doha i Qatar seg slutten.
Der skal verdens miljøministre forhandle om den viktigste saken på sakskartet: Forlengelse av Kyoto-avtalen, hvor landene forplikter seg til å redusere sine klimagassutslipp.
Et annet stridstema er hvordan landene som opplever økonomiske nedgangstider skal dele regninga for et nytt klimafond.
Klimatoppene skal etter planen bli enige om en ny Kyoto-avtale innen 7. desember. De siste åra har imidlertid forhandlingene foregått på overtid. Den nåværende Kyoto-avtalen utløper ved nyttår.
Det er bare EU, Norge, Sveits og Australia som vil få konkrete utslippsforpliktelser i en forlenget Kyoto-avtale. Japan, Canada, New Zealand og Russland vil ikke være med.
USA har aldri ratifisert avtalen, og utviklingslandene har ikke utslippsforpliktelser i Kyoto-avtalen. Det betyr at Kyoto 2 bare vil dekke rundt 15 prosent av verdens klimagassutslipp.
- LES OGSÅ: USA setter nasjonale utslippsmål for CO2
- LES OGSÅ: – Krisa hemmer politisk enighet
- LES OGSÅ: – Vi har fortsatt tid