«Vær klar over at vi er alle naboer, over hele verden. Vi må slutte å tenke på en nasjonal, for egoistisk og isolerende måte. Vi må tenke i et verdensperspektiv, ellers vil barna deres og deres fremtid være i fare.»
Dette sa Brundtland i en tale på amerikansk fjernsyn i 1987, og henvendte seg spesielt til unge amerikanere. Dagen etter ble Brundtlandrapporten lagt frem i London, og begrepet bærekraftig utvikling ble for aller første gang introdusert til allmennheten.
Dette ble opptakten til verdens første store klimakonferanse i Rio de Janerio i 1992. I juni i år, 20 år senere, er det duket for en ny klimakonferanse i Rio.
- Les også: Hvem mener hva i klimadebatten?
For første gang på dagsorden
Rapporten «Our commen future», mest kjent som Brundtlandrapporten, var resultatet av tre års intenst arbeid og analyser. Dagen før rapporten ble lagt frem i 1987, møtte Brundtland i studio hos NRK for å snakke om innholdet.
– Vi må være klar over at hvis vi ikke er villig til å dele ressurser med dem som strever med det daglige brød, så vil det i neste omgang skade oss alle. Det er en av de tingene som kommer veldig klart fram i vår analyse, og som 22 kommisjonsledere samlet stiller seg bak, sa hun.
Det var nytt at klima og miljø ble satt på den politiske dagsordenen. Frem til dette var det stort sett miljøaktivister som hadde bekymret seg for en miljø- og ressurskriser i verden.
Internasjonal klimapolitikk ville ikke vært der den er i dag uten i Brundtland-rapporten 'Our common future'. Her presenterer Gro Harlem Brundtland rapporten i London i 1987.
Foto: Laurvik, Henrik / NTB scanpixTil amerikanske TV-tittere sa hun samme dag:
«Du har valget, og du har en sjanse. Vi kan løse problemene vi har med befolkningsvekst og miljø ved å starte en ny æra basert på bærekraftig utvikling.»
Beskjeden var klar og tydelig. Handler vi ikke nå, er det for sent. Snart skulle en hel verden støtte opp om budskapet hennes.
Tunge skuter å snu
Fem år senere er Gro Harlem Brundtland på vei til London for å treffe Brundtland-kommisjonen, en drøy måned før verdens første klimakonferanse skal arrangeres i Rio de Janeiro.
Brundtland håper å få lagt press på de landene som er kommet kortest i klimatenkningen. Det blir ikke lett, for det er, som hun sier, noen tunge skuter å snu.
På NRKs spørsmål om hvilket land som er den tyngste skuta, bare ler hun og sier "det skal ikke jeg fortelle deg".
SE VIDEO: Brundtland nekter å svare på hvilket land som er vanskeligst å få med i klimaarbeidet. Her er hun på flyplassen, på vei til London for å møte Brundtlandkommisjonen i 1992. (NRK/Arkiv)
USA gjør seg vanskelige
I juni 1992 avholdes klimakonferansen i Rio. Over hundre stats- og regjeringssjefer samler seg, og diskuterer verdens miljøproblemer i to uker. De kommer frem til at en endring i våre holdninger og adferd er helt nødvendig for å redde kloden. Rundt 10.000 journalistene er til stede, og sprer budskapet til millioner av mennesker verden rundt.
I tiden før konferansen var det stor spenning. USA gjorde seg lite samarbeidsvillige i forkant av møtet, og ingen visste om konferansen ville bli en stor fiasko eller faktisk føre til stor endring i verden.
Hovedspørsmålet var om de rike landene som forurenser mest, var villige til å betale regningen. Det var her USA var motvillige. De var nesten totalt isolert i forhandlingene, og bidro til å fjerne de fleste konkrete mål og forpliktelser i erklæringene.
- Les også: Hvor troverdig er FNs klimapanel?
Under konferansen holder USAs president George Bush en tale, og tar en kraftig oppgjør med de som har kritisert amerikanerne. Han sier blant annet at det er på tide at noen viser lederskap i miljøspørsmål, og at nettopp USA er det rette landet til å gjøre det, noe som blir møtt av latter i salen.
SE VIDEO: George Bush tar et oppgjør med kritikerne under miljøkonferansen i Rio i 1992.
«Et historisk øyeblikk for menneskeheten»
Forhandlingene fører likevel frem til målet om en avtale. 177 land signerer på avtalen Agenda 21, som blir en videreføring av innholdet i Brundtlandrapporten.
I korte trekk er Agenda 21 en omfattende handlingsplan, som skal fungere som en veiviser til bærekraftig utvikling på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.
Maurice Strong, generalsekretær på møtet i Rio de Janerio i 1992, jobbet hardt for å få samlet 177 land til en avtale under konferansen.
Foto: GUANG NIU / REUTERSVed møtets slutt kaller generalsekretær Maurice Strong konferansen for «et historisk øyeblikk for menneskeheten».
– Selv om Agenda 21 har blitt svekket på grunn av kompromiss og forhandlinger, er det fortsatt den mest omfattende og mest effektive handlingsplanen noensinne selvpålagt av det internasjonale samfunnet, sa han etter konferansen.
Gjennom Agenda 21 har i dag industrilandene påtatt seg en ledende rolle når det gjelder å rydde opp i miljøproblemene.
Siden 1994 har det blitt holdt årlige klimakonferanser for å evaluere fremdriften og fremforhandle mer bindende protokoller i traktaten.
- Les også: Klimaforhandlingene ut av FN?
- Alt om klima og miljø på NRK.no
