03.09.2014

Norge skal lede arbeid for ny klimaavtale

Erik Solheim

– Uten kompromisser kommer vi ingen vei, sier miljøvernminister Erik Solheim.

Norge skal lede det internasjonale arbeidet med å videreføre Kyoto-avtalen.

Dette er Kyoto-avtalen

  • FN-landene besluttet under klimatoppmøtet i Japan i 1997 å redusere utslippene av seks drivhusgasser, først og fremst CO2.
  • 16. februar 2005 ble Kyoto-protokollen rettslig bindende for de landene som har godkjent den.
  • Per januar 2009 hadde 183 land samt EU sluttet seg til avtalen.
  • Ifølge avtalen skal industrilandene senest i 2012 ha redusert sine utslipp med i gjennomsnitt 5,2 prosent sammenlignet med 1990-nivå.
  • I henhold til Kyoto-protokollen har hvert enkelt industriland tallfestede utslippsforpliktelser å forholde seg til. Disse varierer fra 8 prosents reduksjon til 10 prosent økning av utslippene for perioden 2008-2012 i forhold til 1990.
  • Norge ratifiserte avtalen i 2002, og fikk lov til å øke sine utslipp med 1 prosent i perioden, sammenlignet med 1990-nivå.
  • USA trakk seg fra avtalen i 2001, til tross for at de på det tidspunktet ble regnet som den største utslippskjempen av klimagasser.
  • Under Kyoto-protokollen ble det definert tre ulike mekanismer som de industrialiserte landene kunne bruke for å imøtekomme sine forpliktelser. De var kvotehandelssystem (se under), den grønne utviklingsmekanismen som sikrer kjøp av kvoter i utviklingsland og den felles implementeringsmekanismen, som sikrer prosjekter mellom industrialiserte land.
  • Kyotoavtalen åpnet for handel med utslippskvoter. Ett land som reduserer sine utslipp mer enn hva landet trenger, kan selge «overskuddet» til land som ikke klarer kravet.

Kilde: NTB/Miljostatus.no

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) la fram det norske initiativet på et ministermøte i Pretoria i Sør-Afrika i kveld. Norge skal lede gruppa som består av Sverige, Sveits, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Australia og New Zealand.

Kyoto-avtalen er den eneste internasjonale klimaavtalen, og begrenser utslipp av klimagasser. Avtalen går ut neste år.

– Vi er bedt om å lede arbeidet, og finne fram til kompromisser som vi kan få med andre land på, forteller Solheim til NRK.

– Må ha kompromisser

Representanter fra rundt 50 nasjoner, hvorav 20 ministre, var samlet i den sørafrikanske hovedstaden for å forberede klimatoppmøtet i Durban i desember. Noe av hensikten er å komme nærmere en internasjonal avtale om utslippsreduksjoner.

– Det var en veldig positiv respons, og det var enighet om at vi nå sammen skal gå videre for å prøve å finne et kompromissforslag som vi kan legge fram, forteller miljøvernminister Erik Solheim.

– Uten kompromisser kommer vi ikke videre, og klimaendringene vil bli veldig alvorlige for oss alle, sier miljøvernministeren.

(Saken fortsetter under bildet)

Sultkatastrofe Afrikas horn (Foto: Schalk van Zuydam/AP)

Den lenge varslede sultkatastrofen i Somalia skyldes også en ekstrem tørke i landet.

Foto: Schalk van Zuydam/AP

Det var også enighet om å forsterke samtalene med de afrikanske landene.

– Vi vil gjøre klimaforhandlingene i Sør-Afrika til en afrikansk suksess for å få til en klimatilpasning i Afrika. Tørkekatastrofen i Somalia illustrerer til fulle hvor viktig det er å tilpasse seg for å bekjempe klimaendringer, sier Solheim.

– Må ha med USA og Kina

Før møtet i Durban står det en rekke poster på programmet. Først er det et formøte i Sør-Afrika i oktober. Samme månede møtes også klimaforhandlerne i Panama.

– Det blir masse hardt arbeid utover høsten, sier Solheim til NTB.

Kyoto-landene står til sammen for ikke mer enn 25 prosent av verdens utslipp, og de som var til stede rundt bordet, utgjør ikke mer enn 15 prosent av utslippene.

– Vi er nødt til å ha med USA og Kina for å komme videre, påpeker SV-politikeren.

Han legger til at det også var enighet om at hvis vi skal lykkes, så må disse landene levere ved å redusere sine utslipp.

Dobbelthet i avtalen

Ifølge miljøvernministeren er det dobbeltheten i avtalen som er det største problemet.

– Det er der skoen trykket mest. Kyoto-protokollen er det rammeverket vi har for et bedre internasjonalt klima. Japan, Russland og Canada sier de ikke vil gå med på nye forpliktelser fordi de føler at spesielt USA og Kina ikke forplikter seg nok.

(Saken fortsetter under bildet)

Greenpeace (Foto: CLAUDIA DAUT/Reuters)

Greenpeace-aktivister demonstrerer i Mexico City etter klimatoppmøtet i Cancun der stormaktene kranglet om så busta føyk om klimautslipp.

Foto: CLAUDIA DAUT/Reuters

– Det viktige for oss er å finne felles posisjoner, men også å nå ut til de andre, ellers kommer vi ingen vei, sier Solheim.

Han ser fram til møtet i Durban om tre måneder.

– Men vi må ha en mye lengre horisont. Vi bygger et klimabyggverk stein på stein. Det vi håper på er at vi kan legge noen nye stein på byggverket i Durban.

(NRK/NTB)