Hopp til innhold

Kritisererer Stoltenbergs klimarapport

- Klimaforhandlerne har kastet bort tid på å vente på FNs rapport om klimatiltak i u-land, sier klimarådgiver i Naturvernforbundet Bård Lahn.

Montasje Mongstad, Sleipner, Norwegian, biler

Norske utslipp skal finansiere klimatiltak i u-land.

Foto: Scanpix/NRK

I dag la statsminister Jens Stoltenberg fram for FN en plan for finansiering av klimatiltak i verdens fattige land.

Se hele rapporten på FNs egne nettsider.

Jens Stoltenberg og ban Ki-Moon

Jens Stoltenberg overrakte rapporten til FNs generalsekretær ban Ki-Moon i dag.

Foto: EMMANUEL DUNAND / Afp

Sammen med Etiopias statsminister Meles Zenawi har han ledet en såkalt høynivågruppe, som på oppdrag fra FN har jobbet for å finne finansieringsmodeller til klimatiltak i u-land.

Rapporten baserer seg på fire hovedkilder for finansiering: Offentlige midler, private midler, midler fra utviklingsbanker og midler fra karbonmarkedet.

Landene skal, ifølge rapporten, samle inn halvparten av de lovede 100 millardene ved å sette avgifter på CO2-utslipp og innføre en rekke internasjonale skatter.

– Om vi skal nå dette målet, er det nødvendig med en kombinasjon av nye statlige bidrag, en økning i eksisterende statlige bidrag og økte private bidrag. En pris på 20-25 US dollar pr. tonn CO2 innen 2020 vil være avgjørende for å nå målet, sier Stoltenberg og Zenawi.

Se også NRK Kveldsnytts reportasje: – Mulig å nå klimamål

Ikke avklart

Anbefalingene i rapporten er foreløpig kun forslag, og det gjenstår å se hvordan finansieringsplanene skal organiseres.

Bård Lahn i Norges naturvernforbund sier at det kan bli opp til de ulike industrilandene hvordan de vil fordele pengene.

Han forteller at dersom noen av disse konseptene går gjennom, kan det få konsekvenser for hvordan pengene øremerkes.

Et alternativ vil være at avgifter som tidligere havnet rett i statskassa nå vil gå til klimatiltak i u-land.

(Artikkelen fortsetter)

Norske klimatiltak
Foto: Grafikk: NRK

(Beregninger med 25 dollar i avgift per tonn CO2 ville gitt disse utgiftene for Norges ti største utslippskilder)

– Uten klare anbefalinger

Lahn synes det er en lite konkret plan til å være en endelig rapport.

Bård Lahn

Klimarådgiver i Naturvernforbundet, Bård Lahn, sier rapporten inneholder få konkrete planer.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

– Men jeg skjønner også hvorfor det er sånn, man er uenige og det er vanskelige spørsmål man forhandler om.

Han legger imidlertid til at forhandlerne har kastet bort endel tid med å vente på denne rapporten.

– Man har ventet veldig på svaret fra denne gruppa, og forhandlingene har dermed ligget på vent på mange måter. Når den så blir lagt fram uten noen klare anbefalinger, så mener jeg de har kastet bort endel tid.

Han trekker likevel fram positive sider av rapporten.

– Den viser at det finnes mange måter å samle inn disse pengene på. Men det er fortsatt snakk om politisk vilje til å skaffe til veie pengene. Nå har de iallefall ingen unnskyldning for å holde igjen forhandlingene, sier Lahn.

– Pengene må gå via FN-systemet

Det er fortsatt ingen enighet om hvordan de innsamlede midlene skal distribueres, eller hvor de skal samles inn.

Det har kommet ulike forslag som involverer fond innad i FN-systemet, eller distribusjon via Verdensbanken.

Sistnevnte advarer Utviklingsfondet i Norge mot.

– Vi ønsker primært at pengene skal gå via FN-systemet. Det er vanskelig å vinne frem hos en god del av landene i sør dersom deres stemmer ikke teller like mye som de rikes - noe de ikke gjør hos Verdensbanken, sier informasjonssjef i Utviklingsfondet, Andrew Kroglund.

Dette er et spørsmål det vil forhandles videre om under klimatoppmøtet i Cancun i desember.

– Flyavgifter til tiltak i u-land

Høynivågruppen, med Stoltenberg i spissen, foreslår ulike typer kvotehandel, fleksible mekanismer og avgiftssystem.

Det kan bety avgifter på blant annet drivstoff for fly og sjøtransport, flybilletter og internasjonale pengeoverføringer der pengene går til tiltak i u-land. I tillegg foreslår gruppen å fjerne subsidier til fossile brensler for omfordeling til klimafinansiering.

Et av forslagene er også at pengene fra auksjonering av klimakvoter skal gå direkte til klimatiltak. Dette er en mulighet som Norge har fremmet sterkt i de internasjonale klimaforhandlingene.

De har jobbet for å få med EU på dette, men enkelte land innad i EU ønsker å beholde disse auksjonspengene selv.

– Forslaget vil kunne gi opp mot 40 milliarder dollar årlig til tilpasningstiltak i fattige og sårbare land, sier politisk rådgiver i Kirkens Nødhjelp Harald Nyeggen Sommer.

Lovte 100 milliarder fra København

Høynivågruppen for finansiering av klimatiltak ble opprettet av FNs generalsekretær Ban Ki-moon 12. februar i år. Gruppens oppgave var å se på mulige inntektskilder for å sikre en måloppnåelse av tiltak som ble lovet under klimatoppmøtet i 2009.

Klimatiltak i fattige land er avgjørende for å nå målene om redusere klimagassutslipp verden over. Under København-toppmøtet i fjor kom derfor forslaget om at industriland skulle bidra med 100 milliarder dollar i året innen 2020.

Les mer: Her er løftene fra København

Stoltenberg har i år ledet gruppen av 21 personer, stats- og regjeringssjefer, representanter for industri- og utviklingsland, akademikere og næringslivsrepresentater.

Håper på enighet

Gruppen har foreslått å opprette grønne fond or å trappe opp nødvendige klimatiltak i utviklingsland, som Copenhagen Climate Green Fund og avleggere som et mulig Africa Green Fund.

Ressursene som høstes skal bidra til å bedre motstandskraften i utviklingslandene mot klimaendringene, kontrollere utslipp av klimagasser og styrke bærekraftig utvikling.

Finansiering av klimatiltak trekkes fram som ett av områdene man håper å nå enighet rundt under toppmøtet i Cancun i desember.

Les: – Vanskeligere å få til klimaavtale