55 land som til sammen står for 78 prosent av utslippene av klimaskadelige gasser, har satt nasjonale mål for reduksjoner av CO2-utslipp.
Målsettingene gjelder for hvilke kutt landene skal ha til 2020 og betegnes av FN som «varierende».
Landene skulle 31. januar hver for seg melde til FN hvilke målsettinger de har satt for å redusere egne klimaskadelige utslipp, en frist fastsatt på klimakonferansen i København i desember.
Les:
Større ambisjoner
– Det kreves større ambisjoner for å møte omfanget av utfordringene, sier Yvo de Boer, leder for FNs klimasekretariat i en uttalelse om løftene landene har gitt.
Han legger samtidig vekt på å være positiv.
– Dette betyr en viktig styrking av FNs klimaendringsforhandlinger, tilføyer han. Jeg ser forpliktelsene som et klart signal om vilje til å bevege forhandlingene mot en vellykket konklusjon.
Landene, inkludert de største utslippslandene Kina og USA, har for det meste gjentatt målsettinger og løfter de ga før toppmøtet i København. Disse målene skuffet mange, og København-konferansen klarte ikke å komme fram til en bindende FN-avtale.
Les:
Les:
Mexico
Mexico skal arrangere den neste årlige klimakonferansen i månedsskiftet november-desember i år.
Konferansen er en del av den internasjonale politiske innsatsen for å redusere tørke, flom, skogbranner, utslettelse av dyrearter og stoppe en økning av havnivået som følge av stigende temperatur og smeltende is.
København-konferansen satte som mål å hindre at temperaturen stiger med over 2 grader celsius over førindustrielt nivå, men overlot til de enkelte land å fastsette sine utslippskutt for å nå dette målet.
Analytikere og spesialister sier at målsettingene er for lave, og at temperaturstigningen dermed vil bli større enn 2 grader.