Bekreftelsen fra USA om at
blir tatt vel imot av de fleste involverte i klimaforhandlingene.– Jeg tror det er kritisk at president Obama deltar på klimatoppmøtet i København. Verden venter i stor grad på at USA skal legge fram mål for utslippskutt og bidra til finansiell bistand til u-land, fastslo FNs klimasjef Yvo de Boer på en pressekonferanse i Bonn onsdag.
- Les også:
– Klart positivt
Også miljøvernminister Erik Solheim (SV) er glad for at Obama endelig har besluttet seg for å stikke innom København 9. desember, dagen før han reiser til Oslo for å motta nobelprisen.
– Det er klart positivt at han kommer, selv om det hadde vært viktigere om han hadde vært der under høynivådelen på slutten av møtet, sier Solheim til NTB.
For ifølge talsmenn for Obama har han ingen planer om å returnere til København når de andre stas- og regjeringssjefene ankommer byen til den avsluttende delen av forhandlingene 17.-18. desember.
Samtidig som København-reisen ble kjent, gjorde Det hvite hus klart at Obama vil legge fram konkrete utslippskutt på vegne av USA i København.
Konkrete forpliktelser fra USA er etterlengtet i forhandlingene, selv om Obamas ambisjonsnivå ligger langt under det EU og andre har sagt de vil forplikte seg til.
- Les også:
- Les også:
Ikke nok
Mens EU har lovet utslippskutt på minst 20 prosent innen 2020 basert på 1990-nivå, og Japan 25 prosent, er Obamas tilsvarende tall bare 3-4 prosent.
Amerikanerne bruker 2005 som sitt baseår og i forhold til dette året utgjør Obamas kutt 17 prosent. Samtidig varsler hans folk i Washington at tallet kan øke til 30 prosent innen 2025, og 42 prosent innen 2030, basert på 2005-nivåer.
I 2050 skal USAs kutt utgjøre 83 prosent av 2005-nivåene.
Tallene er i tråd med et lovforslag som Kongressen vedtok i sommer, En noe skjerpet variant, med 20 prosent kutt i 2020 basert på 2005-nivåer, skal behandles i Senatet til våren.
Solheim er lite fornøyd med at Obama ikke vil ta større tall i sin munn i København.
– Det er ikke et mål som er tilstrekkelig til å forhindre en temperaturøkning på mer enn 2 grader, sier Solheim til NTB.
Samtidig er han glad for at amerikanerne i det hele tatt vil forplikte seg på konkrete kutt.
– Det er et vannskille i forhold til Bush-administrasjonen, fastslår Solheim.
– Tror du Obama kan øke budet underveis i København?
– Det er jo lov å håpe, sier han.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Ny tidsfrist
Samtidig er den amerikanske forpliktelsen på 30 prosent i 2025 «langt bedre» enn den det legges opp til innen 2020, ifølge Solheim. Yvo de Boer antydet tidligere denne uken at det kan bli aktuelt å skyve på avtaleperioden fram til 2025 for å få mer ambisiøse kutt fra i-landene.
Også de Boer, som leder forhandlingene, sier det som så langt er foreslått ikke holder.
– De nåværende forpliktelsene er ikke tilstrekkelige til å holde temperaturøkningen under 2 grader, fastslår han.
Solheim har likevel ikke gitt opp håpet om en god, politisk forpliktende avtale, og sier det er avgjørende at USA da leverer på andre områder.
– Det mest avgjørende punktet er at USA setter i gang den teknologiske endringen som skal til, sier Solheim, som også viser til amerikanske bidrag til regnskogvern som ligger inne i Obamas klimapakke.
– En felles, forpliktende målsetting, teknologioverføring til u-land og regnskogsvern må med i København-avtalen. Men den blir ikke noe klimapolitikkens «big bang» hvor alt blir løst, sier Solheim.
- Les også: