Hopp til innhold

Vil ha klimamilliarder på bordet

EUs toppledere sliter med både å formulere og fordele regningen for utslippskuttene de vil ha resten av verden med på under klimatoppmøtet i København.

Jose Manuel Barroso og Fredrik Reinfeldt

President for Europakommisjonen, José Manuel Barroso, og den svenske statsministeren, Fredrik Reinfeldt, under EUs høsttoppmøte i Brussel.

Foto: Georges Gobet / Scanpix/AFP

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Natt til fredag ble et nytt utkast til forhandlingsmandat forsøkt formulert av det svenske EU-formannskapet, som ønsker seg konkrete tall på bordet under fredagens avslutning av EUs høsttoppmøte i Brussel.

Kvelden i forveien var EU-sjefene langt fra å finne noen løsning på pengespørsmålet, som både dreier seg om størrelsen på EUs økonomiske bidrag til utviklingslandene og om hvordan denne regningen, samt regningen for EUs egne utslippskutt, skal
fordeles internt i Unionen.

Vil ha oppstartspenger

I det nye utkastet slår svenskene fast at klimapenger til utviklingslandene må på bordet allerede de neste tre årene, med en global innsats på mellom 5-7 milliarder euro årlig. Av dette skal EU bidra med en rettmessig andel.

Det europeiske rådet understreker at dette bidraget vil være på betingelse av at andre nøkkelspillere kommer med sammenlignbare bidrag, heter det i tekstforslaget.

Dette er mange østeuropeiske land skeptiske til, ettersom de selv sliter med finanskrise og mener at de ikke nødvendigvis er veldig mye bedre stilt enn de rikeste u-landene. Derfor er det nå inkludert en formulering om at landene skal bidra til oppstartsfinansieringen i tråd med deres økonomiske og
finansielle situasjon.

Samtidig er Tyskland, Europas største økonomi, mot å konkretisere disse oppstartsmidlene. Tyskerne har som grunnlinje at EU ikke trenger å vise kortene allerede nå.

Men utkastet slår fast at det vil koste rundt 100 milliarder euro, om lag 850 milliarder kroner, i året fra 2020 å finansiere u-landenes utslippskutt. Av dette skal vestlige land stå for mellom 22-50 milliarder euro.

Presset Reinfeldt

Hvor stor del EU skal forplikte seg til, strides det om, men svenskene holder fast på at en nøkkel for fordelingen av regningen må baseres på globale løsninger som man kommer fram til i København.

Det vil trolig bety en byrdefordeling basert både på landenes økonomiske størrelse og størrelsen på utslipp, noe de østeuropeiske landene er sterkt imot. De ønsker at bare BNP skal legges til grunn og frykter tyngende utgifter hvis deres relative store utslipp skal telle med.

Som kompensasjon for dette foreslår svenskene en intern mekanisme for å bøte på merkostnadene østeuropeerne kan oppleve.

Møteverten, den svenske statsministeren Fredrik Reinfeldt, var ordknapp da han forlot sitt hotell til møteinnspurten fredag morgen.

- Det er nå det begynner, og min ambisjon er naturligvis å forsvare dette. Det blir vanskelig siden det i går viste seg at det finnes veldig motstridende interesser, men vi får se, sa Reinfeldt til nyhetsbyrået TT.