I dag reiser statsministeren til New York for å delta i klimatoppmøtet som starter i morgen.
Møtet, hvor over hundre statsledere vil delta, er ment som en forberedelse før klimamøtet i København i desember.
Usikker på sterk avtale
Stoltenberg er forberedt på å forplikte Norge til enda større klimakutt, dersom man får til en ambisiøs klimaavtale.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Jeg mener at Norge må være villige til å gå utover de 30 prosentene vi har sagt vi skal kutte innen 2020, dersom det kan bidra til at vi får på plass en avtale om verdens klimagassutslipp, sier Stoltenberg til NRK.
Statsministeren er ikke særlig optimistisk foran klimatoppmøtet i København:
– Jeg tror det blir en avtale, men jeg er usikker på hvor sterk avtalen blir.
Det viktige nå er å sloss for at vi får en avtale, men også at det blir en avtale som inneholder reelle kutt i verdens utslipp av klimagasser og at u-landene blir med, sier Stoltenberg.
Asia tok ledelsen
Mer optimisme er det derimot å spore hos miljøvernminister Erik Solheim som allerede er på plass i New York. I helgen har Solheim møtt 34 andre miljøvernministre og deres sjefforhandlere til uformelle samtaler i forkant av toppmøtet i Danmark.
– Dette er en uformell sjanse til å snakke om alle de vanskelige spørsmålene før København. I de formelle forhandlingene skjer det veldig lite, og derfor er det veldig viktig å møtes uformelt, sier Solheim som forteller at de asiatiske landene tok ledelsen under samtalene:
– Japan har lagt på bordet nye utslippsforpliktelser. Kina gjør mye på hjemmebane, og India var mye mer fleksible enn de har vært tidligere, forteller Solheim til NRK.
Press på andre land
Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund, synes Stoltenberg gir et positivt signal ved å signalisere ytterligere utslippskutt.
– Det vil være med å legge press på andre rike land til også å heve sine ambisjoner, sier Haltbrekken til NRK.
For å få oppfylt Norges klimaambisjoner, må størsteparten av kuttene tas innenfor transportsektoren og oljesektoren. Hvis man bestemmer seg for å starte oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen vil man få problemer med å oppfylle kuttene, hevder Haltbrekken.
Selv er han heller ikke særlig optimistisk i forkant av klimatoppmøtet i København:
– Vi ser at de utslippsforpliktelsene som rike land så langt har tatt på seg ligger langt under det forskerne sier vi må kutte i utslipp.
I verste fall får vi en avtale som bare kutter de rike landenes utslipp med under en tredel av det som må til. I beste fall får vi et kutt på halvparten av det forskerne anbefaler., sier Haltbrekken til NRK.
Nedgang i CO2-utslipp
Samtidig har utslippene av drivhusgassen CO2 har gått ned, mye takket være finanskrisen, viser en fersk rapport.
Rapporten fra det internasjonale energibyrået IEA viser at hittil i år har utslippene av CO2 falt markant – og mer enn noe annet år de siste fire tiårene.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Mindre industriaktivitet er blant hovedårsakene til nedgangen, men også andre faktorer spiller en viktig rolle, deriblant at planer om nye kullkraftverk er lagt på is som følge av mindre etterspørsel etter kraft.
Nedgangen gir verden en mulighet til å endre kurs, mener sjeføkonom Fatih Birol i IEA.
– Vi har en ny situasjon. Men den gir bare mening dersom vi kan bruke denne nye muligheten og få til en klimaavtale i København, sier han til AFP.