Vi blir stadig mer avhengige av kull

– Kull er fortsatt den ubestridte energikilden, selv om det er en positiv utvikling blant de fornybare energikildene, konkluderer Glen Peters overfor NRK.

Peters er forsker ved Cicero Senter for klimaforskning, og en av forfatterne bak studien til Global Carbon Projects (GCPs), som ble publisert tirsdag.

Den årlige analysen av mengden karbonutslipp viser blant annet at de globale utslippene fra forbrenning av fossilt brensel og sementproduksjon i fjor var rekordhøye 35 milliarder tonn CO2. Det tilsvarer 58 prosent over 1990-nivået.

Sluppet ut to tredeler av anbefalt mengde

Den siste klimarapporten fra FNs klimapanel peker på at samlede utslipp ikke skal overstige 2900 milliarder tonn CO2 for at vi skal ha en sjanse for å holde global snitt-temperaturøkning under to grader.

Verdenssamfunnet har allerede sluppet ut 69 prosent av dette.

– Tendensen må reverseres og CO2-utslippene falle kraftig dersom vi skal begrense global oppvarming til to grader, sier professor Corinne Le QUÉRÉ ved Tyndall Centre for Climate Change Research ved University of East Anglia i en pressemelding. Hun ledet studien som involverer 49 forfattere fra ti land.

I mai i år overskred mengden karbondioksid i atmosfæren illevarslende 400 deler per million.

Det store kullåret 2012

I skrivende stund foregår FNs 19. klimakonferanse. Møtet er et viktig utgangspunkt fordi den legger grunnlaget for den internasjonale klimatoppkonferansen i Paris i 2015. Målet er å komme et skritt nærmere en internasjonal avtale som kan stagge klimautfordringene.

Denne gangen er det Polen som er vertsland – et av Europas mest kull-avhengige økonomier.

På tross av at de har redusert klimagassutslippene sine med 3,1 prosent i fjor, produseres 90 prosent av landets elektrisitet av kull. Dette gjør at Polen er den nest største forbrukeren av fossilt brensel i EU.

Polen ble ikke mindre kontroversielt som vert for klimaforkjempere da de tillot at verdens kullforening (World Coal Association) får holde sitt årlige internasjonale seminar i Finansdepartementets lokaler i samme by midt under klimakonferansen.

Miljøaktivister kritiserer Polen og Klimatoppmøtet i Warszawa for å la seg bruke av bedrifter og næringer som representerer noen av verdens verste forurensere.

Mandag slo flere aktivistgrupper seg sammen og demonstrerte mot kullindustrien inne på fotballstadionet der klimakonferansen finner sted.

• Les: Energiherredømme i endring

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nye kullkraftverk bygges i Europa

Polen står ikke alene om å bidra til verdens kullforbruk.

– Den lave karbonprisen i EU betyr at kull er ganske billig å bruke og produsere til sammenlikning med andre energikilder, så folk setter fortsatt økonomi framfor miljø, sier Glen Peters.

I tillegg peker at han på den enorme veksten i utviklingsland som Kina og India som skyld i den store veksten i kullforbruket:

– Økonomien og energiforbruket vokser i høyt tempo, og da er det lettere å ty til den eksisterende kullindustrien enn å bruke den kommende fornybare energien som foreløpig utgjør en liten del av energiindustrien.

– Går tilbake til kull

Ifølge Peters har den økonomiske krisa i Europa ikke gjort situasjonen bedre.

– Det har blitt et skifte tilbake til kullkraft fordi det er billig, sier forskeren.

Han sier kullforbruket totalt i Europa har steget rundt 3 prosent fra 2011 til 2012.

– Resultatet er at det faktisk bygges flere kullkraftverk i Europa, så kullkrafta kommer nok til å bli værende i lang tid framover.

Han viser også til land som Tyskland, som nå trapper ned på atomenergi, og dermed raskt trenger nye energikilder for å mette energibehovet. Da er kull en rimelig og lettvint løsning.

– I tillegg skal de mye til for å legge ned et anlegg når det først er i produksjon, så det er vanskelig å komme seg bort fra kullkraftproduksjonen med mindre man innfører økonomiske hindre, sier Peters.

Også Norge kjøper kullkraft

70 prosent av veksten i de globale CO2-utslippene skyldes økte utslipp i Kina. Kinesiske utslipp vokste hele 5,9 prosent i fjor, viser tall fra GCP.

Kina fremstår dermed som versting blant kullforbrukerne. Kull står for rundt 68 prosent av landets forbruk av energi, mens vannkraft og fornybar energi står for kun åtte prosent.

Gjennomsnittsveksten per år de siste ti årene har ligget på 7,9 prosent.

Samtidig har USA hatt en nedgang på 12 prosent i sine kullutslipp.

– Men amerikanske kullprodusenter ønsker selvsagt likevel å selge kullet sitt, så dermed havner dette på eksportmarkedet, forklarer Glen Peters.

I Norge er vi lært opp til å tro at vi bruker ren vannkraft, og at elektrisiteten som kommer i stikkontakter, lyspærer og panelovner er fri for utslipp.

Men de siste tjue årene er vi blitt en del av et større nordisk og europeisk kraftmarked, og i perioder importerer vi både kjernekraft og kullkraft.

Når vi importerer kraft fra for eksempel Danmark eller Nederland, vet vi ikke om det er ren vindkraft eller skitten kullkraft og atomkraft vi får i stikkontaktene, bekrefter Statkraft.

• Les også: – Norge bidrar til verdens klimakriser
• Les også: Japan dropper ambisiøse klimamål

Miljøvernministeren: – Det haster

Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (H) sier det er på tide vi bryter sammenhengen mellom økonomisk vekst og økte klimagassutslipp:

– Vi må legge til rette for grønn vekst, og da kreves store globale investeringer i forskning, teknologi og kunnskap. I tillegg må vi være villige til å bruke virkemidler som gjør at det lønner seg å velge miljøvennlig. Derfor arbeider regjeringen for en global pris på karbon, sier Sundtoft i en pressemelding.

– Det haster å komme i gang med omstillingen til et globalt lavutslippssamfunn, konkluderer hun.

I 2012 var globale utslipp av karbondioksid 2,2 prosent høyere enn i 2011. Basert på estimater for økonomisk aktivitet i 2013, ventes utslippene å stige 2,1 prosent i 2013. Disse vekstratene er noe lavere enn den gjennomsnittlige veksten de siste ti åra, som har vært 2,7 prosent per år.

– Men vi må ikke glemme at vi trenger kutt på tre prosent per år for å nå FNs togradersmål. Vi trenger altså kutt, ikke bare lavere vekst i utslipp, sier forsker Steffen Kallbekken fra klimatoppmøtet i Warszawa.