– Folk er nok ikke forberedt på kraften i det som kommer i rapporten

– Det er dessverre utrolig triste nyheter vi skal kommunisere. Jeg tror kanskje ikke folk er forberedt på kraften i det som kommer fram i rapporten, og heller ikke kritikken som vil komme fra begge sider, sier Bellonas faglige leder, Frederic Hauge.

Den mest omfattende klimarapporten noen sinne inneholder tungt fagstoff fra mer enn 800 forskere og over 9000 vitenskaplige undersøkelser, som kan gå selv den beste blant oss litt over hodet.

Derfor stiller Hauge og Natur og Ungdoms leder Silje Lundberg til nettmøte fra klokka 09.45 fredag i NRK for å svare på dine små og store spørsmål om rapporten eller miljø og klima generelt.

Detaljene i den nye rapporten fra FNs klimapanel var klar rundt klokken 05.30, men rapporten legges frem i Stockholm klokken 10.

– Ikke lenger en alarmklokke, men et blinkende diskotek

Hauge sier den femte klimarapporten kommer til å bli svært viktig når politikere og andre skal ta beslutninger om klima i framtida.

– Vi kommer til å få beskjed om at vi ligger langt etter når det gjelder å løse klimaproblemene, sier Hauge med ekstra trykk på ordet «langt.»

– Jeg tror dette blir en rapport som er mer enn bare en alarmklokke. Det er mer beskrivende å kalle det helt blinkende diskotek, sier Hauge.

Han sier det aldri tidligere er blitt laget en så stor samling av så mange vitenskapsfolk, påstander og vitenskapelige artikler som den som legges fram nå. Bellona-lederen er likevel bekymret for at forskerne ikke vil gå langt nok i å vise hvor alvorlig klimakrisa er blitt.

– Rapporten vil nok gi et realistisk bilde, men det kan godt hende at det er enda verre i virkeligheten enn det klimapanelet beskriver, sier han.

• Les: Lederen for FNs klimapaneloppfordrer til handling

– Kan ha vanvittig mye å si for millioner

Natur og ungdoms leder Silje Lundberg sier hun gleder seg til å svare på spørsmål fra NRKs lesere i nettmøtet. Hun innrømmer at det vanligvis ikke er rapporter som skaper det mest folkelige engasjementet.

– Jeg tror nordmenn flest er opptatt av klima og miljø, men av og til så møter vi apati, fordi mange mener at dersom klimautfordringa var så viktig, så ville politikerne ha gjort noe stort med det for lenge siden, sier NU-lederen.

– Hvorfor skal folk flest bry seg om det som kommer fram i denne rapporten?

– Fordi klimautfordringen er den største utfordringa verden står overfor i dag. Det er ikke noe som bare rammer noen planter og dyr eller bare gir oss litt mildere vintre. Klimaendringene er mye mer omfattende, og kan ha vanvittig mye å si for millioner av mennesker i form av nye sultkatastrofer, flyktninger og flommer, svarer hun.

• Les: Økt nedbør, flere ras og flommer, kortere skisesong

Krangling og skriking

FNs klimapanel består av et stort antall forskere fra mange land. Panelet driver ikke med egen forskning, men vurderer og sammenfatter kunnskapen som finnes til enhver tid om klima og klimaendringer.

Etter at utkastet er presentert, skal deltakerne i løpet av fire dager gå gjennom konklusjonene i rapporten, og bli enige om et sammendrag som skal bringes videre til politikere og folk flest.

Disse forhandlingene har tidligere gått heftig og høylytt for seg. Skriking, krangling og forsøk på å undergrave funnene i rapporten er ikke ukjente innslag.

Det panelet konkluderer med til slutt utgjør nemlig et viktig vitenskapelig grunnlag for videre politiske beslutninger om klima og miljø, og for folk flests kunnskap om klimaforandringer.

• Les: Frp-topper tror ikke på klimaforskningen
• Les også: Tror klimakrisen er overdrevet

Vitenskap i kollisjon med politikk

195 land møtes fredag i Stockholm for å diskutere hovedrapporten. Seansen sendes direkte her fra klokka 10 fredag 27. september.

Det såkalte plenumsmøtet i Stockholm er en arena hvor vitenskap og politikk støter mot hverandre, sier Tora Skodvin, professor i statsvitenskap ved UiO. Hun har selv forsket på hvordan FNs klimapanel arbeider.

– Det er en prosess som ikke ligner noen annen. Det er ikke ren vitenskap, men heller ikke ren politikk, sier Skodvin til NTB.

Hun bekrefter at forskerne i praksis har siste ord. Endringer som klimaforskerne mener det ikke finnes vitenskapelig dekning for, godkjennes ikke. Men det betyr ikke at delegasjonene ikke prøver seg.

Spesielt oljeproduserende land har forsøkt å svekke rapportene.

– De som var mest aktive på den tida jeg studerte dette, var Saudi-Arabia og Kuwait. De kom ofte med ganske politiserte forslag som gikk i retning av å utvanne konklusjonene, og som genererte mye diskusjon, sier Skodvin.