En kvart million skal stemme for første gang
Ved stortingsvalget i september blir det 245 000 førstegangsvelgere, det vil si velgere som for første gang kan stemme ved et stortingsvalg.
125 500 av dem er 18- og 19-åringer. Det er forholdsvis flest førstegangsvelgere i Rogaland, Vest-Agder og i Sogn og Fjordane.
Valgdeltakelsen har ofte vært vesentlig lavere blant førstegangsvelgerne, og de unge velgerne generelt, enn blant de eldre velgerne.
Selv om vi ikke lenger snakker om at det er en «borgerplikt» å stemme, er det å håpe at førstegangsvelgerne virkelig vil bruke stemmeretten sin.
Eldre flittigst
628 000 av velgerne i høst vil være over 67 år. Det er bare en liten økning i tallet på eldre velgere sammenlignet med stortingsvalget for fire år siden.
Andelen eldre velgere er størst i Hedmark, Oppland og i Sogn og Fjordane. Oslo har forholdsvis færrest eldre velgere.
Denne gruppen velgere er som regel den ivrigste til å bruke stemmeretten sin. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) brukte nesten 80 prosent av mennene og 75 prosent av kvinnene i aldersgruppen 80-84 år stemmeretten sin.
Etter fylte 85 år faller valgdeltagelsen.
Ny rekord blant velgere med innvandrerbakgrunn
164 100 velgere vil være norske statsborgere med innvandrerbakgrunn. Det er 40 400 flere enn i 2005.
Denne gruppen velgere utgjør nå 4,7 prosent av alle dem som har stemmerett ved valget i september.
16 850 har bakgrunn fra Pakistan, 12 840 fra Vietnam, 9 280 fra Iran og 9 010 fra Bosnia-Herzegovina. Økningen i gruppen av velgere med innvandrerbakgrunn er størst blant velgere med irakisk og somalisk bakgrunn.
Vi finner flest velgere med innvandrerbakgrunn i Oslo og Akershus, færrest i Nord-Trøndelag og i Nordland. I Oslo har 15 prosent av velgerne innvandrerbakgrunn, i Nordland og Nord-Trøndelag utgjør denne velgergruppen 1 prosent.
Få finner veien til valgurnene
Valgdeltakelsen blant dem som har innvandrerbakgrunn er som regel langt lavere enn blant etnisk norske velgere. Vanligvis er deltakelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn under 50 prosent.
Den lave deltakelsen kan ha mange årsaker: Mange i denne velgergruppen føler seg ikke nok integrert til at valget angår dem; andre føler usikkerhet om hvordan de skal stemme; andre igjen er kanskje ikke sikre på om de har rett til å stemme; og noen er kanskje fortsatt mer opptatt av utviklingen i sitt tidligere hjemland enn av utviklingen i Norge.
Norske myndigheter må dessuten bli flinkere til å opplyse velgere med innvandrerbakgrunn hvilke rettigheter og muligheter de har i forbindelse med valg.
Det er sett på som et minus at velgere med innvandrerbakgrunn, som stadig blir en større gruppe i Norge, bare i ytterst liten grad har fått en plass på partienes lister ved valget som gjør det sannsynlig at de blir valgt.
Det kan skje at vi får et Storting helt eller nesten helt uten mennesker med innvandrerbakgrunn.
