Når velger vi?
Det er lovbestemt at stortingsvalget skal holdes en mandag i september hvert fjerde år.
Det er imidlertid opp til hver enkelt kommune å avgjøre om valglokalene skal kunne holdes åpne også søndagen før.
Kommunene får penger fra staten for å gjennomføre valget. Kommunene får nå et beløp basert på kommunenes størrelse. Det beløpet er uavhengig av om de velger å holde valglokalene åpne én eller to dager.
Hver enkelt kommune bestemmer selv hvor i kommunen det kan stemmes og hvor lenge valglokalene skal holdes åpne.
Ingen valglokaler skal være åpne lenger enn til klokken 2100 valgdagen. Ved noen valg har valglokalene stengt klokken 2000.
For å gjøre det lettere stemme og for å forsøke å få valgdeltakelsen opp, har Kommunal- og regionaldepartementet, som er det departementet som er ansvarlig for valget, foreslått å endre valgloven slik at det blir enklere å la valget gå over to dager. Stortinget fulgte dette opp, slik at det nå foreligger en bestemmelse om at 1/3 av kommunestyrets medlemmer kan kreve å holde valget over to dager og holde valglokalene åpne til klokken 2100.
Hvor velger vi?
Norge har 19 fylker. Oslo er både kommune og et eget fylke.
Ved stortingsvalget velges det et bestemt antall representanter til Stortinget fra hvert enkelt fylke. Hvor mange er avhengig både av hvor mange som bor i fylket og hvor stort fylket er.
I år skal det velges:
- 16 representanter fra Akershus
- 4 representanter fra Aust-Agder
- 9 representanter fra Buskerud
- 5 representanter fra Finnmark
- 8 representanter fra Hedmark
- 15 representanter fra Hordaland
- 9 representanter fra Møre og Romsdal
- 10 representanter fra Nordland
- 7 representanter fra Oppland
- 17 representanter fra Oslo
- 13 representanter fra Rogaland
- 5 representanter fra Sogn og Fjordane
- 6 representanter fra Telemark
- 7 representanter fra Troms
- 6 representanter fra Nord-Trøndelag
- 10 representanter fra Sør-Trøndelag
- 6 representanter fra Vest-Agder
- 7 representanter fra Vestfold
- 9 representanter fra Østfold
Like mye makt, men valgt av langt færre
Kommunaldepartementet har anledning til å justere fordelingen av representanter mellom de enkelte fylkene hvert åttende år.
Neste gang det skal justeres er foran stortingsvalget i 2013, da med utgangspunkt i befolkningstall pr. 1. januar 2012.
Allerede nå kan det sies at det vil bli endringer i fordelingen av mandater mellom en del av fylkene.
Foran hvert stortingsvalg opplever vi en debatt om valgsystemet vårt er rettferdig eller ikke. Kritikere av dagens ordning mener det er galt at folkerike fylker som Oslo, Akershus, Vestfold, Hordaland og Rogaland er underrepresentert. De peker samtidig på at fylker som Finnmark og Troms har flere representanter enn de burde ha i forhold til folketallet og antall velgere.
Spennende kamp om 169 seter
Det første stortingsvalget fant sted i 1815. Den gangen ble det valgt 87 representanter.
I år skal det velges 169.
Dersom vi går langt tilbake i historien, finner vi at det fra 1815 til 1838 var under 100 representanter på Stortinget. I 1841 var tallet satt til 100.
Etter det steg det jevnt fram til 1906. Da ble antall stortingsrepresentanter økt til 123, i 1918 utvidet til 126.
Fra 1921 og helt fram til 1973 hadde vi 150 stortingsrepresentanter, men det stoppet ikke med det. I 1973 ble tallet satt til 155, så til 157. I 1989 gikk det på nytt opp, da til 165, før vi altså i 2005 fikk dagens 169.
I dag er ordningen også slik at det siste mandatet i hvert enkelt fylke er å regne som et utjevningsmandat. Den ordningen henger sammen med et ønske om at partiene så langt som mulig skal få et antall stortingsrepresentanter som står i forhold til oppslutningen om partiet.
Hvem velger vi? 24 lister
Disse partiene stiller liste i samtlige 19 fylker ved stortingsvalget:
- Arbeiderpartiet
- Sosialistisk Venstreparti
- Senterpartiet
- Rødt
- Fremskrittspartiet
- Høyre
- Kristelig Folkeparti
- Venstre
- Demokratene
- Miljøpartiet De Grønne
- Kystpartiet
Kristent Samlingsparti stiller liste i 17 fylker, Pensjonistpartiet vil stille liste i 12 fylker, Norges Kommunistiske Parti (NKP) i 8 fylker, Det Liberale Folkeparti i 3 fylker og Samfunnspartiet i 2 fylker.
Ett skriftspråk, Vigrid, Abortmotstanderne, Norgespatriotene, Samtidspartiet, Norsk Republikansk Allianse, Sentrumsalliansen og Tverrpolitisk Folkevalgte vil alle stille i ett fylke.
Frp nest størst for andre gang - rød-grønn regjering
Ved stortingsvalget i 2005 ble sju partier representert på Stortinget. Arbeiderpartiet ble enda en gang det klart største partiet, mens Fremskrittspartiet for andre gang ble nest størst, større enn Høyre.
Før valget hadde Ap, SV og Sp bestemt seg for at dersom de tre partiene fikk flertall sammen, ville de danne regjering sammen. De tre partiene fikk flere representanter (mandater) enn de borgerlige partiene, selv om de borgerlige partiene som ble representert på Stortinget hadde en noe større prosentvis oppslutning.
Regjeringen Bondevik, med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, måtte gå av, og Jens Stoltenberg overtok på nytt som statsminister, nå for det som er blitt omtalt som en rød-grønn regjering.
De tre partiene har foran årets valg sagt at de går til valg på en fortsettelse av regjeringssamarbeidet.
Flest rød-grønne fylker
Dersom vi ser for oss et Norgeskart der hvert enkelt fylke er avtegnet, kan vi fargelegge fylkene ut fra om de i dagens storting har flest rød-grønne representanter eller om de har flest av dem som oftest kalles borgerlige representanter.
I ti av de 19 fylkene er det flest rød-grønne representanter. Det er i Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.
I sju av fylkene er det flertall av representanter fra dagens opposisjonspartier på Stortinget. Det er i Østfold, Akershus, Oslo, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal.
To ganger over en million stemmer
To ganger etter 1945 har det hendt at et parti i Norge har fått over en million stemmer.
Det skjedde med Arbeiderpartiet ved stortingsvalget i 1985, da partiet fikk 1 061 712 stemmer, 40,8%. Det var den gangen likevel ikke nok til å velte Willochs regjering med H, KrF og Sp.
Ved stortingsvalget i 1969 fikk Arbeiderpartiet også over en million stemmer. Da fikk partiet 1 004 348 stemmer, 46,5%. Per Bortens flertallsregjering (H, Sp, KrF, og V) kunne imidlertid fortsette. Den gikk i oppløsning i 1971.
