Her er Frps 101 løfter

Frp-nestleder Per Sandberg, Frp-leder Siv Jensen og Vestfold FrPs andrekandidat til Stortingsvalget 2009, Per Arne Olsen, under pressekonferansen der Frp la frem sitt hundredagers-program.

Foto: Lars Nehru Sand/NRK

Valgfrihet, skattelette og kamp mot kriminalitet var de tre overordnede temaene da Fremskrittspartiet i dag presenterte partiets hundredagers-plan. Den inneholder 101 punkter som ifølge partiet skal forandre Norge.

Siv Eli Vuolab

Publisert 29.08.2009 12:50. Oppdatert 29.08.2009 14:10.

Skriv ut
Del/tips

– Dette er vår politikk, det er dette Fremskrittspartiet går til valg på. Programmet er ikke satt sammen for å tekkes andre partier, men jeg tror nok det vil være punkter her som er av interesse for flere, sa Frp-leder Siv Jensen på pressekonferansen.

Her kan du lese alle de 101 punktene i Frps hundredagers-program:

Frps hundredagers-program

Skal fornye landet

Siv Jensen presenterte programmet inndelt i tre hovedtema.

– Fremskrittspartiet ønsker å innføre valgfrihet i alle offentlige tjenester, vi ønsker å gjøre norsk næringsliv til det mest konkurransedyktige i Europa og vi vil opprettholde trygghet og sikkerhet for norske borgere, sa Frp-leder Siv Jensen under pressekonferansen i dag.

– Alle borgere skal ha retten til å velge mellom ulike tjenester, enten de blir utført av det offentlige eller private. Og staten skal betale. Dette gjelder områder som skole, omsorg, hjemmehjelp, sykehus, rusbehandling og barnehager, lovet Siv Jensen.

Frp-lederen sa at hun gledet seg til å ta fatt på arbeidet dersom Frp får regjeringsmakt.

– Det er ikke penger Norge mangler, det er handlekraftige politikere. Nå skal vi fornye Norge, sa Jensen.

– En vits

Leder for samfunnsavdelingen i NRK, Kyrre Nakkim, sier at planen som ble presentert i dag ikke på noen måte representerer noe nytt. Han mener imidlertid det interessante er at Fremskrittspartiet skal gjennomføre disse tiltakene i løpet av hundre dager - men at det er urealistisk.

– Programmet som det er nå, inneholder ikke mål om hvordan partiet skal gjennomføre disse løftene. Frp lover tiltak som krever lovendringer og da trenger de hjelp fra de andre partiene. Det er urealistiske løfter, for Frp har ikke den støtten de trenger fra de andre partiene, sier Nakkim.

Han mener at dagens presentasjon kun var en markering av Fremskrittspartiets politikk.

– Det vil i såfall bli en regjering som går på nederlag på nederlag. Det vil være en vits, sier Nakkim.

Utfordring for de rødgrønne

– De tiltakene som går på beskatning, det å sette ned skatt og selge ut statlige eierandeler, de forslagene tror jeg det er liten sannsynlighet for at Frp får igjennom, sier politisk kommentator i VG, Elisabeth Skarsbø Moen.

– Det er det som er den grusomme hemmeligheten som avsløres her - det er at Frp er like ansvarlig og like avhengig av støtte i Stortinget som alle andre partier, sier Skarsbø Moen til NRK.

Politisk redaktør i Dagbladet, Marie Simonsen, mener at selv om mange av tiltakene er lite gjennomførbare, så viser programmet og Frp en ny retning.

– Forslagene er radikale, og de viser et parti som vil ha Norge i en helt annen retning enn det vi er kjent med. Forslagene er noe som venstre-siden må forholde seg til på en annen måte enn å bare avvise dem, sier Simonsen.

Hun mener at punktene i Frps program som går inn på velferdsstaten i forhold til privatisering, er de mest interessante.

– Det er en stor utfordring for de rødgrønne og Arbeiderpartiet, som jo dels med rette har blitt beskyldt for å ha privatiseringsfobi. Hvis man ikke har bedre svar på spørsmålet om privatisering annet enn ren avvisning, så vil man få store problemer i forhold til de utfordringene som velferdsstaten står overfor, sier Simonsen.

– Politikk for økt ledighet

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) sier at hundredagers-programmet til Frp vil gi økte renter og større ledighet. Stoltenberg sier programmet gjennomsyres av markedstenkning.

– Dette er kjent Frp-politikk og knapt noe som helst nytt. Og det er definitivt ikke en politikk som kan styre Norge trygt gjennom den økonomiske krisen, sier statsministeren til NTB.

Høyre-leder Erna Solberg synes ikke Frps program er spesielt rettet mot Høyre og borgerlig samarbeid.

– Man kan trygt fastslå at 100-dagersrevolusjonen er avblåst og erstattet med komiteer og utredninger. Det er helt sikkert en del ting vi er enige om, og en del ting er uenige om, men en plan i seg selv gjør ingen forskjell når det gjelder utsiktene til å få på plass et borgerlig samarbeid, sier Solberg.

– Resirkulert

Politisk kommentator i TV2, Stein Kåre Kristiansen sier til TV2 Nyhetskanalen at han ikke er overrasket over noen av de 101 punktene som i dag ble presentert.

– Dette er gammelt nytt - og ren Frp-poltikk. Frp har resirkulert partiprogrammet sitt, sier Kristiansen, som ikke mener at programmet inviterer til politisk samarbeid.

Lekket ut

Det har vært mange lekkasjer i forkant av dagens presentasjon, og det har vært kjent at Frp blant annet vil lovfeste folks rett til sykehjemsplass, redusere avgifter på bil, alkohol og arv, og stramme inn på asyl- og flyktningpolitikken ved «å sende ut 80 prosent av grunnløse asylsøkere innen 48 timer».

Les om alle lekkasjene: Slik skal de forandre Norge

Les også: - Frp må forvente å tas tøft

Hard motstand

Mange av de 101 punktene som Frp la frem i dag handler om tiltak som innebærer en omfattende liberalisering av norsk alkoholpolitikk. Partiet kan dermed vente seg hard motstand på Stortinget dersom Frp akter å gjennomføre punktene.

Les mer: Frp lover alkohol-liberalisering

– Dette er stikk i strid med alle faglige råd. Økt tilgjengelighet skaper økt forbruk – og større problemer, sa KrF-leder Dagfinn Høybråten om Frps alkoholpolitikk tidligere i dag.

Mens Venstre-leder Lars Sponheim kalte listen for «Frps totale frislipp».

– Alt det de foreslår må jo vedtas av Stortinget, og der har ikke Frp en gang øyekontakt med flertallet i disse sakene. Dette er ren politisk lek fra Frp, sa han.

Frps 100-dagersprogram

Helse og omsorg
Fremme nødvendige forslag som medfører valgfrihet for pasienten til å velge mellom offentlige og private sykehus. Herunder sørges det for at den kapasitet som finnes hos private sykehus og avtalespesialister kan benyttes.
Avsette øremerkede midler til økt kjøp av helsetjenester hos private for å redusere helsekøene.
Stykkprisandelen (ISF) økes til 60 prosent, slik at sykehusene får dekket sine utgifter knyttet til hver pasient man behandler, og med likebehandling av offentlige og private sykehus.
Starte arbeidet med innføring av juridiske rettigheter i eldreomsorgen, herunder lovfestet rett til folketrygdbetalt sykehjemsplass for alle som på faglig grunnlag har behov for det.
Starte arbeidet med å overføre ansvaret for finansiering av eldreomsorgen fra kommunene til staten.
Fremme forslag om hjemmel for obligatoriske underlivsundersøkelser for alle barn i risikogruppene for kjønnslemlestelse. Norge kan ikke lenger være bekjent av at grupper av jenter står utenfor samfunnets beskyttelse mot overgrep.
Utvide bruken av kapasitet hos private rus-, rehabiliterings- og spesialisthelsetjenester ved instruks til de regionale helseforetakene. Dette vil raskt bedre kapasiteten innenfor disse sektorene og gi raskere behandling.
La private utbyggere omfattes av Husbankens tilskudd til sykehjemsbygging, for å øke omfanget og bredden i omsorgstilbudet.
Foreslå å redusere avkortingen av grunnpensjonen for ektefelle/samboere som ledd i målet om full avvikling i løpet av stortingsperioden.
Foreslå å fjerne avkortingen av arbeidsinntekt mot pensjon for 69-åringer slik at også disse kan jobbe ved siden av pensjon uten avkorting, slik 67-, 68- og 70-åringer kan.
Nedsette et utvalg i samarbeid med partene i arbeidslivet for å utarbeide forslag om lønnsløft i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor.
Etablere et prosjekt for å redusere omfanget av ufrivillig deltid innenfor helse- og omsorgssektoren.
Barn og utdanning
Fremskynde arbeidet med full økonomisk likestilling av barn i offentlige og private barnehager.
Fremme forslag som styrker foreldrenes rett til å velge grunnskole for sine barn.
Foreslå å liberalisere privatskoleloven og gjøre den om i tråd med tidligere friskolelov.
Starte arbeidet med å utarbeide et standardisert opplegg for evaluering av læreres undervisning, som kan tas i bruk ved alle videregående skoler i hele landet.
Starte arbeidet med å gjennomgå lærernes arbeidssituasjon og oppgaver med sikte på at mindre tid skal brukes på administrasjon, rapportering og byråkrati - og mer på undervisningssituasjonen.
Fremme forslag om innføring av karakterer fra femteklasse, og orden- og oppførselskarakterer fra tredjeklasse fra skoleåret 2010-2011.
Innføre åpenhet om nasjonale prøver og resultater i skolen. Både elever og foresatte må tillates å få innsyn i sin skoles prestasjoner som grunnlag for sine valg.
Påbegynne arbeidet med å sikre full økonomisk likebehandling av elever enten disse velger offentlig eller privat skolealternativ.
Fremme forslag om å fjerne obligatorisk eksamen og undervisning i sidemål.
Gi støtte til førsteåret av en fireårig bachelorgrad til studenter i de 98 landene som i dag ikke er omfattet av ordningen.
Intensivere arbeidet mot mobbing i skolen gjennom ansvarliggjøring av mobberen/mobberne. Et ledd i dette kan være å ta mobbere ut av læringssituasjonen fremfor at mobbeofre må flyttes til en annen skole.
Lokaldemokrati og desentralisering
Forberede arbeidet med nedleggelse av fylkeskommunen som administrativt og folkevalgt nivå. Målet er flest mulig beslutninger ned på lokalt nivå, og å desentralisere makt der dette ikke omfatter rettigheter staten bør ivareta overfor den enkelte innbygger.
Påbegynne arbeidet med å kartlegge og overføre oppgaver og myndighet fra stat og fylkeskommunene til primærkommunene. Oppgaver som foreslås desentralisert fra stat til kommune er blant andre:
- Bruk av snøscooter.
- Bygging i strandsonen.
- Rovdyrforvaltning.
- Småkraftkonsesjoner.
- Salgsbevillinger for vin i dagligvarebutikker.
- Praktisering av plan- og bygningsloven.
- Bruk av lokale politivedtekter, herunder regulering av adgangen til tigging.
Samferdsel og infrastruktur
Foreslå at bompengeinnkrevingen fra bilistene opphører fra og med 1. januar 2010 og at midlene til veiprosjektene tilføres fra staten inntil bompengeselskapene kan legges ned.
Initiere flere lokale samferdselsprosjekter som bruer, tunneler, havner og tilsvarende enkelttiltak med omfang inntil 500 mill. kroner, hvor lokale/regionale selskap bygger og eier i 25 år. Nedbetaling skjer ved statlige bevilgninger med trafikktelling som grunnlag.
Foreslå å reversere vedtaket om overføring av ansvaret for riksveier og -ferjer fra staten til fylkene, for å sikre et helhetlig, effektivt, sikkert og miljøvennlig riksveinett. Staten skal ikke fraskrive seg ansvaret for veinettet, og det er heller ingen grunn til å tilføre flere oppgaver til et unødvendig forvaltningsnivå som skal avvikles.
Legge til rette for å sette jernbaneinfrastrukturen på utvalgte strekninger ut på anbud, og åpne for konkurranse om å trafikkere flere strekninger. Dette vil gi et bedre tilbud til de reisende, spesifisert kvalitet på tjenesten og lavere utgifter for det offentlige til etablering og drift av tilbudet.
Godkjenne 110 km/t som fartsgrense på de beste motorveiene i henhold til anbefaling som foreligger fra Statens vegvesen.
Forsere arbeidet med bygging av midtdelere på utsatte strekninger i henhold til Statens vegvesens oversikt over prioriterte veier.
Etablere et prøveprosjekt for førerprøve i regi av godkjente kjøreskoler etter modell fra Danmark og Sverige, for å redusere ventetidene.
Strekningsvis fartsmåling (gjennomsnittsmåling) avvikles.
Sikre at personer som får båndlagt sin eiendom til infrastrukturformål, umiddelbart etter at planene er godkjent skal ha rett til å innløse eiendommene til markedsverdi. Slik systemet praktiseres i dag medfører det at enkeltpersoner og familier som har fått sin eiendom beslaglagt, lever uvisse i årevis og uten mulighet til hverken å selge eller reetablere seg med ny bolig på en annen eiendom.
Salg av statlige eierandeler
Fremme forslag om en salgsfullmakt for statlig nedsalg av eierandeler i aksjeselskaper som - over et hensiktsmessig tidsrom - gir anledning til å:
- Gjennomføre nedsalg til 34 prosent eierandel i Yara International ASA, Kongsberg Gruppen ASA, Norsk Hydro ASA, StatoilHydro ASA og Telenor ASA.
- Børsnotere Entra Eiendom AS ved salg av aksjer eller ved en aksjeemisjon slik at statens eierandel kan reduseres til 34 prosent.
- Børsnotere Statkraft SF for deretter å gjennomføre et nedsalg til 67 prosent, tilsvarende Regjeringen Stoltenberg 1s børsnotering og nedsalg av Statoil i 2001.
- Børsnotere Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS for deretter å gjennomføre et nedsalg til 67 prosent statlig eierandel.
- Børsnotere Mesta AS for deretter å selge seg ut av selskapet.
- Redusere statens eierandel i Simula Research Laboratory AS til 60 prosent.
- Avhende eierskapet i Cermac ASA, Flytoget AS og SAS AB.
- Selge utvalgte deler av Statskog SFs produktive skogeiendommer. Det må være i statlige myndigheters interesse å føre en politikk som bidrar til å sikre distriktenes livsgrunnlag, samt
å legge til rette for økt vekst i disse områdene. Et viktig virkemiddel i denne sammenheng vil være at statlige myndigheter lar lokalbefolkningen få forvalte ressursene som finnes lokalt.
Deregulering og næringsliv
Foreslå lovendringer som sikrer at utgifter til særskilt gransking av automatisk fredede kulturminner, eller særskilte tiltak for å verne dem på grunn av tiltak som nevnt i kulturminneloven, bæres av staten.
Foreslå lovendringer som opphever den personlige bo- og driveplikt på landbrukseiendommer.
Foreslå lovendringer som opphever prisreguleringen på landbrukseiendommer
Foreslå å avvikle kontrollavgiften for fiskeflåten. Denne er en ekstra særavgift pålagt næringen i 2006, uten at dette finansierte nye tiltak. Dette er en ren ekstrabyrde for en avgiftstynget næring.
Legge til rette for etablering av nye konsesjoner på havbruk.
Foreslå lovendring slik at salg av øl og vin kan følge åpningstidene i butikkene.
Foreslå lovendringer som liberaliserer adgangen for varehandelen til å holde åpent på helgedager.
Foreslå at private vikarbyråer får mulighet til å formidle vanlige og yrkeshemmede arbeidssøkere til jobber, dersom NAV ikke klarer dette innen tre måneder.
Oppheve forskrift om utenlandsk bearbeidede jordbruksvarer. Dette vil igjen gjøre det mulig for all norsk næringsmiddelindustri å bearbeide norske landbruksråvarer i utlandet for salg på hjemmemarkedet. Det vil også styrke konkurransen på
hjemmemarkedet til glede for forbrukerne.
Tillate økt biomasse i oppdrettsanlegg. Dette vil gjøre det mulig for oppdrettere å øke produksjonen i eksisterende anlegg. Det vil øke lønnsomheten og skape nye muligheter for en av våre fremste eksportnæringer.
Foreslå lovendring som fjerner revisjonsplikten for små aksjeselskap med under ti mill. kroner i omsetning, jf. Revisjonspliktutvalgets mindretall. Dette vil bety en betydelig forenkling for små aksjeselskap. Liknende reform er gjennomført i Sverige og Danmark.
Etablere en tiltakspakke for markedsføring av Norge i utlandet.
Si opp hovedavtalen for jordbruket som forberedelse til mer frihet for - og mindre reguleringer av - landbruksnæringen. Dette vil ikke ha betydning for den gjeldende jordbruksavtalen, men vil avslutte systemet for fremtiden.
Energi og miljø
Igangsette arbeidet med å ferdigstille forvaltningsplanen for nordområdene, med den hensikt å åpne for full fremdrift i petroleumsvirksomheten for Nordland VI, VII og Troms II i 2010.
Fremme en strategi for økt satsing på vannkraft i Norge, deriblant forenklet konsesjonsbehandling for modernisering av vannkraftverk og etablering av småkraftverk. Mer myndighet i småkraftsaker skal overføres lokal forvaltning. Vannkraft er ren, fornybar energi som skal utnyttes langt bedre enn i dag.
Igangsette arbeidet med å fremme en helhetlig energimelding og en helhetlig petroleumsmelding, med sikte på ferdigbehandling i Stortinget i løpet av første år.
Få fortgang i forhandlinger om grønne sertifikater ved å innta en mer teknologinøytral holdning enn dagens regjering.
Fremme forslag om ENØK-pakke med innføring av skattestimulans for ENØK- investeringer.
Fremme en tiltakspakke for ivaretakelse av villaksen.
Ferdigstille/revidere norske forhandlingsposisjoner til klimamøtet i København. Norske interesser er at avtalen blir mest mulig global,
hindrer karbonlekkasje, forplikter land til teknologiutvikling og -overføring, styrker det vitenskapelige arbeidet, stimulerer investeringer i fornybar energi og gir en bredere satsing på helhetlig CO2-håndtering og bruk av CO2.
Avgiftslettelser
Fremme forslag om å avvikle NRK-lisensen. NRK finansieres inntil videre over statsbudsjettet og det iverksettes en utredning om NRKs fremtidige arbeidsoppgaver og finansiering.
Foreslå å øke vrakpanten på biler til 22.000 kroner inntil videre. Dette tiltaket vil påskynde utskiftning av Norges aldrende bilpark, og ha positive effekter på miljø og sikkerhet.
Foreslå at drivstoffavgiften reduseres.
Foreslå at beløpsgrensen for tollfri import av varer fra utlandet økes til 1.000 kroner. Dette tilsvarer en justering i henhold til konsumprisindeksen, og utgjør både en forenkling og en avgiftslettelse for forbrukerne.
Øke tollfritaket for varer som bringes med fra utlandet fra 6000 kroner til 12.000 kroner. Det iverksettes en gjennomgang av øvrige beløpsgrenser og av innførselsrestriksjoner ved grensepassering.
Gjennomgangen har som mål å redusere unødige restriksjoner, harmonisering med naboland og å forenkle regelverket.
Foreslå at momsfritak for frivillige lag og organisasjoner innføres fra og med 2010.
Gjennomgå regelverket med sikte på at dugnadsarbeid for frivillige lag og organisasjoner ikke skal utløse skatte- og avgiftsplikt.
Skattelettelser og skatteregler
Starte arbeidet med lovforslag som vil gi ligningsmyndighetene bevisbyrden i tvistesaker med skatteyter.
Foreslå å fjerne arveavgiften fra 1. januar 2010.
Starte avviklingen av formueskatten. Norge skal utvikles til et attraktivt sted å investere, utvikle arbeidsplasser og skape verdier.
Foreslå at skattefradrag for medlemskap i fagorganisasjoner erstattes av fradrag som kommer alle lønnstakere og pensjonister til gode, uavhengig av organisasjonstilhørighet. Foreslå at:
- Personfradrag økes fra (klasse1/klasse2) 40.800/81.600 kroner til 47.000/94.000 kroner.
- Minstefradraget økes fra 70.350 til 82.000 kroner. (Samme sats – 36 prosent).
- Minstefradraget for pensjonister økes fra 58.900/26 prosent til 72.000 kroner/36 prosent.
- Innslagspunkt for toppskatt trinn 1 økes fra 441.000 kroner til 500.000 kroner.
- Frikortgrensen økes fra 40.000 kroner til 70.000 kroner.
Kamp mot kriminalitet
Starte nye forhandlinger med Politiets Fellesforbund om lønn og arbeidsforhold for politiet.
Oppnå ytterligere trygghet gjennom mer synlig og tilstedeværende politi som mer effektivt vil kunne forhindre og oppklare kriminalitet.
Foreslå å styrke politiets materiellanskaffelser og fjerne kjøretøyavgiften på politiets biler, slik det er gjort for andre utrykningskjøretøyer.
Styrke lokale politidistrikters mulighet til å prioritere oppgavene ved å tilføre dem økonomiske ressurser tilknyttet trafikkontroll fra UP .
Omdisponere deler av UP til en innsatsstyrke mot organisert/omreisende kriminalitet som beveger seg mellom de forskjellige politidistriktene.
Godkjenne lokale politivedtekter som regulerer tiggervirksomhet.
Fremme nødvendige lov- og forskriftsendringer, slik at Tollvesenet gis myndighet til å håndtere mistenkte som unndrar seg kontroll.
Opprette en ny beredskapsgruppe bestående av medlemmer fra Justisdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, NAV og politiet for bistand i kampen mot bortføring av norske barn. Gruppen skal koordinere og legge til rette for trykk mot utenlandske myndigheter og involverte. Den skal kunne stoppe innkreving av barnebidrag fra gjenværende forelder og hindre videre utbetaling av barnetrygd til den som bortfører.
Fremme nødvendige forslag som sikrer økt opptak på Politihøgskolen fra neste semester.
Opprette ombudsmann for kriminalitetsofre for å styrke offerets rettigheter og muligheter til å ivareta sine interesser overfor både gjerningsmann og offentlig forvaltning.
Innføre uttalelsesrett for kriminalitetsofre/pårørende for alvorlig kriminalitet i forbindelse med den dømtes permisjon og frigang. Ofrenes og pårørendes rolle i norsk rettsvesen skal styrkes.
Innføre nødvendig begrensning i bruk av samfunnsstraff, slik at dette ikke omfatter grove voldsforbrytelser. Det strider mot folks rettsoppfatning, og truer den generelle sikkerhet, å la voldsutøvere slippe fengselsstraff.
Innskjerpe permisjonspraksisen for innsatte i fengslene slik at det ikke vil være mulig å få permisjon før fire femtedeler av straffen for de mest alvorlige forbrytelser er sonet.
Fremme de nødvendige forslag som medfører at flere skal sone dommen fullt ut. Dette gjelder spesielt forbrytere som står bak grov kriminalitet.
Foreslå økte ressurser øremerket narkotikahunder til fengselsvesenet, for å begrense den omfattende tilgangen til narkotika i norske fengsler.
Stanse muligheten for å etablere religiøse domstoler i Norge.
Asyl- og flyktningpolitikk
Fremme forslag om nedleggelse av Utlendingsnemnda.
Umiddelbart innføre en mer restriktiv praksis i utlendingssaker. Det gjennomføres full utnyttelse av eksisterende lovverks muligheter for streng tolkning, og for innstramminger i gjeldende regelverk.
Utsette ikrafttredelsen av ny utlendingslov, fordi den åpner for ytterligere liberalisering. Gjeldende lov beholdes mens en langt mer restriktiv lov utarbeides.
Heve inntektskravet for familieinnvandring for å motivere innvandrerbefolkningen til å ta utdanning og skaffe seg jobb, og for å sikre evne til forsørgelse for egen familie fullt ut.
Igangsette arbeidet med å etablere lukkede asylmottak for å hindre personer uten lovlig opphold og identitetsløse fra å bevege seg fritt i landet.
Igangsette arbeidet med å etablere forvaringsplasser for å hindre personer som utgjør en sikkerhetsrisiko fra å bevege seg fritt i landet. Arbeidet vil inkludere de nødvendige lovendringer for å etablere et tydeligere rettsgrunnlag med hensiktsmessig omfang for å ivareta Norges og innbyggernes sikkerhet for liv og eiendom.
Etablere et forsterket krise-/hjelpesenter innrettet mot kvinner med minoritetsbakgrunn, og de spesielle problemene disse opplever.
Prioritere arbeidet med å effektuere utvisningsvedtaket av Najmuddin Faraj Ahmad (mulla Krekar).
Forsvars- og sikkerhetspolitikk
Iverksette anskaffelse av fullgodt beskyttelsesutstyr til Forsvarets personell i utenlandstjeneste. Disse gjør en uvurderlig jobb med høy innsats, og skal ha det best tilgjengelige utstyr for egen sikkerhet.
Opprette et pårørendesenter for de som tjenestegjør i utenlandsoperasjoner. Dette er et rimelighetskrav overfor familien til den som tjener Norge i utlandet.
Foreslå å tilføre Heimevernet midler til økt øvingsaktivitet. Øvinger er en forutsetning for evnen til å ivareta de oppgave Heimevernet er pålagt.
Gjenåpne marinebasen Olavsvern i Tromsø. Dette er en svært viktig base for øving, tilstedeværelse og operasjoner i nordområdene, både for norske og våre alliertes skip.
Utvikling, frihandel og demokrati
Stoppe bistand til de palestinske selvstyreområder som direkte eller indirekte støtter undervisning med et anti-israelsk og antisemittisk budskap.
Avvikle bistand til ”Madras-skoler”, Hamas og organisasjoner knyttet til terrorvirksomhet.
Foreslå å avvikle budsjettstøtten til Uganda og Tanzania.
Igangsette en forvaltningsrevisjon av den samlede norske bistandsporteføljen med formål å avdekke grunnleggende svakheter med det norske bistandsengasjementet og rutinene for kontroll.
Gjenopprette generalkonsulatene i Minneapolis
og Edinburgh.
Stenge ambassaden i Colombo (Sri Lanka), Antananarivo (Madagaskar), Managua (Nicaragua) og Kampala (Uganda), dels erstatte disse med ambassadekontorer.
Innføre nulltoll for flere utviklingsland, med kvotefri markedsadgang også for de tre lavinntektslandene som hittil er unntatt: Nigeria, Pakistan og Vietnam.