Situasjonen er fortsatt uavklart når det gjelder ordførerkampen i noen få kommuner etter valget i september.
Av
Geir Helljesen
Det er imidlertid klart at de to partiene som hadde flest ordførere før valget, har styrket sin posisjon etter valget.
Meningsmålinger før valget pekte i retning av at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet lå an til å tape endel ordførere. Slik gikk det ikke. Begge partiene økte tallet på ordførere.
Arbeiderpartiet ser ut til å ende på 169 ordførere og er dermed fortsatt det klart største ordførerpartiet.
Arbeiderpartiet ble det største partiet i rundt halvparten av landets kommuner.
113 Sp-ordførere
Senterpartiet øker tallet på ordførere fra 102 til 113. Partiet ble det største partiet i 87 kommuner, mange av dem nokså små kommuner.
Høyre har mistet mange ordførerplasser. Høyre får nå trolig 66 mens partiet hadde 88 ordførere.
Kristelig Folkparti har også tapt mange ordførere. Partiet får 30 mot 48 sist.
Bare 13 ordførere fra Frp
Fremskrittspartiet øker fra 1 til 13. Dette betyr at FrP med nær 18 prosents oppslutning får 13 ordførere mens Sp med 8 prosent oppslutning får 113.
Venstre holder stillingen og øker fra 10 til 11.
SV får 9, et svakere resultat enn det partiet hadde håpet på og regnet med.
En fra RV
RV får en ordfører. Partiet får ordføreren i Lødingen kommune, partiets første. RV-eren sto øverst på SV-listen i kommunen men er medlem av RV. Både RV og SV regner ham derfor som sin når det gjelder ordførerstatistikken.
Kystpartiet får to ordførere.