| OVERSIKT | NYHETER | SPORT | MUSIKK | UNDERHOLDNING | FILM | LITTERATUR | MAT | BARN | UPUNKT |
| |
Her er du: NRK > Nyheter > Innenriks > Valg > Valg 2001 > Valgfakta | Oppdatert 02.11.2001 20:00 |
| Hvor mange kan stemme? Publisert 03.09.2001 15:16 - Oppdatert 09.09.2001 16:01 Hvor mange kan stemme ved stortingsvalget? I hvilket år var valgdeltakelsen størst? NRKs Geir Helljesen gir deg svarene.Av Geir Helljesen. Velgere3.350.000 personer har stemmerett ved dette stortingsvalget mot 3.314.000 ved valget i 1997. Det er 103.000 førstegangsvelgere, dvs. personer som ikke har stemt ved noe valg før. 207.000 kan stemme for første gang ved et stortingsvalg. Det finnes 616.000 velgere over 67 år. Det er flere kvinner enn menn som har stemmerett.Nei til EU-partierDe fem partiene som vanligvis er blitt regnet som "Nei til EU-partier", Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Rød Valgallianse, hadde en samlet oppslutning på 29,1 prosent ved stortingsvalget i 1989, 37,2 prosent ved valget i 1993 og 33,8 prosent ved valget i 1997.KvinneandelEtter stortingsvalget i 1993 kom det inn 65 kvinner av Stortingets 165 medlemmer. Det var 39,4 prosent, som er den hittil høyeste kvinneandelen. Ved valget i 1997 sank kvinneandelen til 60, som er 36,4 prosent.Fra 1965 og fram til valget i 1997 økte kvinneandelen ved hvert valg, men i 1997 gikk den altså noe ned igjen. Antall stortingsrepresentanterDet skal velges 165 stortingsrepresentanter. Åtte av disse er utjevningsmandater, en ordning som ble innført fra valget i 1989.Vi hadde 157 stortingsrepresentanter fra 1985 til 1989, mens vi hadde 155 fra 1973 til 1985. 150 stortingsrepresentanter hadde vi fra 1921 til 1973. ValgdeltakelsenDen høyeste valgdeltakelsen ved stortingsvalg etter 1945 hadde vi i 1965 med 85,4 prosent. Den laveste kom ved valget i 1993 med 75,8 prosent.Ved stortingsvalget i 1997 var valgdeltagelsen 78,3 prosent. Det var den gang særlig de unge velgerne som sviktet. Labile velgereFra stortingsvalget i 1993 til valget i 1997 var det 43 prosent av velgerne som skiftet standpunkt (stemte annerledes eller gikk til eller fra hjemmesittergruppen).Fra 1989 til 1994 var andelen 44 prosent. Eldre velgere er mer partilojale enn yngre. En eller to dagers valgDet er 173 av landets 435 kommuner som har valg over to dager. 262 kommuner holder valglokalene åpne bare en dag.Beste-dårligste resultatArbeiderpartiets beste resultat ved stortingsvalgene etter 1945 er 48,3 prosent i 1957, mens det dårligste er 34,3 prosent i 1989. SF/SVs beste er 11,2 prosent i 1973, mens det dårligste er 2,4 prosent i 1961. RVs beste er 1,7 prosent i 1997. Det dårligste for RV var 0,4 prosent i 1973.Høyres beste er 31,8% i 1981, det dårligste er 14,3% i 1997. KrFs beste er 13,7% i 1997, det dårligste er 7,9% i 1945 og 1993. Sps beste er 16,7% i 1993, det dårliste er 6,5% i 1989. Vs beste er 13,8% i 1945, det dårligste er 3,1% i 1985. Frps beste er 15,3 i 1997, det dårligste er 1,9% i 1977. Over/underrepresentertVed stortingsvalget i 1997 var Finnmark det fylket som hadde færrest stemmer bak hver representant. Deretter fulgte Nordland og Nord-Trøndelag. Buskerud var det fylket som hadde flest stemmer vak hver representant, deretter fulgte Akershus og Østfold.Partier uten mandatVed stortingsvalget i 1997 fikk RV 43.252 stemmer uten å bli representert på Stortinget.Pensjonistpartiet fikk 16.031 stemmer, mens Kystpartiet som fikk ett mandat fikk 9195 stemmer. 8357 av disse kom i Nordland, ders Steinar Bastesen ble valgt. GjenvalgVed stortingsvalget i 1997 var det 95 av representantene som ble gjenvalgt. Det høyeste tallet på gjenvalg etter 1945 var 113 i 1961. |
12:29 ARKIVERT FORSIDE 11:28 Hafslund selger NOKAS 09:34 Tidsfrist for Israel 08:20 - EU-observatører må ut 07:10 Dødt løp i Mexico 06:37 Ikke velkommen |
| Copyright NRK © 2001 - Telefon: 815 65 900 - E-post: info@nrk.no - 03.01.2009 12:18 |