Fra snadde og streng kontroll til «heimat-hilsen»

Den pensjonerte NRK-veteranen Geir Helljesen var sterkt involvert i NRKs valgkampdekning i flere tiår.

Partilederdebatten har hatt en viktig funksjon i valgkampen, mener han.

– NRKs partilederdebatter hadde høye seertall selv da de pågikk i minst to timer. Valgkampen ble avsluttet med nettopp denne debatten, forteller Helljesen.

– Det et først senere at valgkampen har begynt å vare helt frem til valgdagen, påpeker han.

• Alt om valg 2011

Første i 1959

Den første partilederdebatten i Norge ble direktesendt i NRK fjernsynet den 25. august 1959.

Herrene Nils Hønsvald (Ap), John Lyng (H), Emil Løvlien (NKP), Erling Wikborg (KrF), Per Borten (Sp), Bent Røiseland (Venstre) og Einar Gerhardsen (Ap) debatterte tre dager før kommunevalget.

Sendingen varte i to og en halv time. Den kunne bare sees av et fåtall av befolkningen, siden NRK fremdeles bare hadde prøvesendinger, men ble i tillegg direkteoverført via radio.

• LES OGSÅ: Partilederdebatten fyller 50 år

(Saken fortsetter under videoen)

Taletid og loddtrekning

Lenge hadde partilederdebattene strengt regulerte taletid til den enkelte kandidat, og det ble gjort et poeng av at rekkefølgen på talerne ble bestemt av loddtrekning.

Det pågikk også tautrekking rundt organiseringen av debattene.

– Det var alltid en diskusjon om hvor mange partier som skulle være med, forteller Helljesen.

Han tok over stafettpinnen etter Lars-Jacob Krogh og Herbjørn Sørebø, og ledet noen partilederdebatter på 1980-tallet. Selv husker Helljesen hvordan partiene stilte krav før debattene.

– Ap krevde å kunne ha med to personer i debatten hvis de hadde statsministeren. Da Kåre Willoch ble statsminister krevde han det samme. Det fikk han, forteller NRK-veteranen.

(Saken fortsetter under videoen)

Mer underholdning

Formatet på partilederdebatten har endret seg med tiden. Helljesen mener det spesielt var på 1990-tallet endringene kom.

– Det ble mer underholdningspreg over debattene på 90-tallet. Det hadde sammenheng med at TV 2 kom på banen, sier Helljesen.

– i NRK var det nok Knut Olsens valgdebatter som gikk lengst i retning av underholdning. Men også hans debatter hadde substans, mener han.

– Mer schwung etter 2001

Partilederdebattene fikk en annen schwung over seg da politikerne innså hvor mange velgere som bestemmer seg i siste liten, mener valgforsker Bernt Aardal.

I 2001 kom de første meningsmålingene som viste at opp mot tolv prosent ventet helt til valgdagen med å bestemme seg for hvilket parti de skulle stemme på.

– Det ble det mer fart og futt, altså, sier Aardal til NRK.

– Partilederdebatten er fortatt en form for ritual, men politikerne er veldig observante på at de må gjøre sitt aller, aller beste, påpeker han.

– I debatten i kveld vil vi merke «hils heimat-effekten», de vil komme med budskap som når hjem til sine velgere, tror valgforskeren.

(Saken fortsetter under videoen)

– Fordel med partiledere

NRK-pensjonisten Helljesen mener at partilederdebatten fortsatt har stor relevans, selv om de er viktigere foran et stortingsvalg enn et lokalvalg.

Helljesen mener det går an å diskutere om NRK bør avholde partilederdebatter før lokalvalgene, men er uansett sikker på en ting:

– Å skulle ha en debatt med en ordfører fra Volda fra ett parti, en fra Trondheim fra et annet parti, en ordførerkandidat fra Oslo fra et tredje, og så videre, det mener jeg vil bli litt rart, sier Helljesen.

– Skal du først ha en stor partidebatt på slutten av valgkampen, synes jeg det er best at partilederne stiller.

(Saken fortsetter under videoen)

Husker 1989 spesielt

Av partilederdebattene Helljesen jobbet med, er det én han husker aller best.

– Partilederdebatten ved valget i 1989 skiller seg klart ut, sier Helljesen til NRK.

Samme kveld som debatten gikk av stabelen, den 8. september 1989, fikk Helljesen og kollegene en dramatisk melding: Et fly fra selskapet Partnair hadde styrtet i Skagerrak, på vei fra Oslo til Hamburg. 55 personer var savnet.

(Saken fortsetter under bildet)

– Vi visste at de var savnet da vi skulle starte sendingen, og regnet det som sannsynlig at mange var omkommet. Vi var usikre på hva vi skulle gjøre og diskuterte om vi skulle avlyse hele debatten, husker Helljesen.

Debatten gikk likevel på lufta, men programlederne sa noen ord om ulykken. De savnede jobbet i shippingselskapet Wilhelmsen Lines, og ble senere erklært omkommet.

– Mange av dem var tidligere kolleger med Høyres Jan P. Syse, som hadde jobbet i selskapet. Jeg tror nok alle hadde ulykken i tankene under den debatten, sier Helljesen.

(Saken fortsetter under bildet)

Solheims miljøtirade

Under samme debatt måtte Helljesen også tåle kjeft fra Erik Solheim, som da var SV-leder. Dagens miljø- og utviklingsminister protesterte på at miljøspørsmålet ikke var et eget punkt.

– Det jeg ber om er altså at miljøspørsmålet blir ett av hovedmnene på dette møtet. Det er det viktigste spørsmålet i vår tid, Geir Helljesen, sa Solheim til debattlederen.

– Ja, det er et viktig spørsmål, og... forsøkte Helljesen, før SV-lederen avbrøt ham.

– Det er ikke ett viktig spørsmål. Det er DET viktigste spørsmålet i vår tid, gjentok Solheim.

(Saken fortsetter under videoen)

Leder partidebatt

– Valget i 1989 er det stortingsvalget der miljø virkelig betydde noe, sier Helljesen i dag.

– Men det var helt feil å si at miljøspørsmålet var neglisjert i valgkampen, som Solheim sa. Vi hadde for eksempel et folkemøte om miljø i Skien, påpeker han.

Mens kveldens partilederdebatt går av stabelen på NRK 1, er Helljesen i Rauma i Møre og Romsdal.

Hva gjør den pensjonerte debattlederen der? Han leder en lokal partidebatt, så klart.

– Det er alltid moro å kunne jobbe med valg, avslutter NRK-veteranen.

• Se årets partilederdebatt på NRK 1 fredag kveld kl. 20.05