– Kjedeligere skolevalgkamp

– Valgkampen har vært rolig og avslappa, men kjedeligere. Jeg mener vi bør gå tilbake til debatter, sier Ove Vanebo, lederen for Fremskrittspartiets ungdomsparti (FpU).

Dialog, ikke debatt

Han og resten av ungdomspolitikerne i Norge har nettopp vært igjennom en annerledes skolevalgkamp.

• Les også: Valgkamp etter Utøya

Etter massakren mot AUFs sommerleir på Utøya, ble partiene enige om å droppe de tradisjonelle debattene med frekke spissformuleringer og publikumsfrieri.

I stedet organiserte skolene valgtorg der partiene stilte på stand – side ved side.

– Men vi mister muligheten til å ta til motmæle, og det oppstår lett forvirring, sier Vanbo.

• Les også: Unge underrepresentert i lokalvalg

Lytter mer, snakker mindre

Han er ikke den eneste som savner de friske debattene. Men flere av ungdomspolitikerne NRK.no har snakket med sier valgtorgene har lært dem å lytte mer til elevene.

– Debattene gjør kanskje politikken lite tilgjengelig for noen, de blir ofte veldig tabloide og preget av personangrep, sier AUF-leder Eskil Pedersen.

De siste ukene har ungdommer over hele landet stått i kø for å engasjere seg, og samtlige ungdomspartier opplever at medlemmene strømmer til. Selv om skoledebattene har vært fraværende, har rekordmange skoler meldt seg på årets skolevalg (se faktaboks).

• Les også: Flere melder seg inn i partiene
• Les også: Nye påmeldinger etter terrorangrep
• Les også:

NRK.no har spurt ungdomslederne i alle partiene som er representert på Stortinget hvordan det har vært å drive skolevalgkamp etter 22. juli:

1. Hvordan har skolevalgkampen vært?
2. Har ungdomstema fått nok oppmerksomhet i valgkampen?

Eskil Pedersen, AUF: Enormt ungdomsengasjement

1. Mitt inntrykk er at valgtorgene har fungert bra. Det er flere som kommer i kontakt med politikerne, og jeg tror debattformen kan virke avskrekkende for noen. Det for tidlig å konkludere om vi skal gjøre det på samme måte også neste valg, men jeg ser for meg en mellomløsning.
2. Ja og nei. Vi har opplevd et enormt ungdomsengasjement, men jeg er usikker på om moderpartiene har vært flinke nok til å ta det engasjementet på alvor. Det er noe stort på gang blant norsk ungdom, og det har vi alle et ansvar for å forvalte.

• Les også: - Ap har mest å tjene på at folk bestemmer seg tidlig

Ove Vanebo, FpU: Kjedeligere valgkamp

1. Den har vært kjedeligere, og jeg synes ikke det er så mange fordeler med valgtorgene. Vi savner å kunne ta til motmæle. Vi har opplevd at andre partier har påstått at Frp vil tvinge alle elever for å betale for skoleplass, og uten debatter kan vi ikke motsi påstandene.
2. Det har vært et stort fokus fra medias side, men voksenpolitikerne har vært altfor passive. De etablerte partiene tror de fører ungdomspolitikk bare de har en ungdom på lista eller snakker på en kul måte, men det holder ikke.

• Les også: FpU-lederen: – Det er tungt

Henrik Asheim, Unge Høyre: Samtalevalgkamp

1. Det har vært en samtalevalgkamp, og jeg synes valgtorgene har fungert bra. Men i motsetning til debattene kommer ikke forskjellene like klart fram. Det blir lett slik at elevene kun får presentert et glansbilde av alle partiene. Kanskje en kombinasjon av valgtorg og debatter er det beste.
2. Ungdomssaker kommer aldri godt nok fram. Det har vært en del skoledebatter, men de er ofte på foreldrenes og lærernes premisser – ikke elevenes. Valgkampen er preget av at politikerne snakker om ungdom, ikke til ungdom.

Olav Magnus Linge, Sosialistisk Ungdom: Overbudspolitikk

1. Det har vært veldig gøy å stå på stand, og vi har opplevd en kraftig vekst i medlemstall og lokallag. Men valgtorgene har vært preget av overbudspolitikk, der alle lover mer til alle. Vi ønsker å gå tilbake til debattene, men tar med oss erfaringene fra valgtorget og håper det er mulig å kombinere de to.
2. Med unntak av skole, har ikke valgkampen vært preget av saker som engasjerer ungdom. Jeg savner debatt om boligpolitikk, kollektivtilbud og kultur.

Johannes Rindal, Senterungdommen: Ryddigere

1. Vi har snakket grundigere med elevene, og valgkampen har vært mer ryddig. Men valgtorgene forutsetter at skolene har laget et skikkelig opplegg. Jeg er ikke fremmed for at valgtorg kan bil en sentral del også ved neste valgkamp.
2. Det har vært en større del av valgkampen enn før. Skole er jo en veldig viktig ungdomssak, og det har fått mye oppmerksomhet.

Elisabeth Løland, KrFU: Elevenes premisser

1. Vi har snakket med ungdom om hva de er opptatt av, ikke bare hva vi synes er viktig. Det kribler litt i debattgenet, men det kan være vi savner debattene mer enn elevene. Jeg vil ikke konkludere før vi får tilbakemeldinger fra elevene.
2. Ungdommen har sluppet mer til, og jeg opplever at folk er veldig opptatt av å lytte til de unge. Jeg håper det varer til etter valget, også.

Sveinung Rotevatn, Unge Venstre: Frir til eldre, glemmer unge

1. Den har vært ryddig og sivilisert, men litt kjedelig. Det har vært færre påstander om andre partiers politikk, i stedet har skolevalgkampen vært mer propagandapreget. Jeg savner temperaturen.
2. Det har vært en skandale, jeg har ikke sett politikerne snakke om noe annet enn eldreomsorg. Og da handler det bare om hvem som kan skryte på seg å gi mest mulig penger til en stor velgergruppe. Jeg ser ingen snakke om busstilbud, stemmerett til 16-åringer, fritt skolevalg eller prisene på kulturskolen.

• Les også: Øker sikkerheten på sommerleir
• Les også: – Ansiennitet teller mer enn talent