Amerikanske eksperter: Testhysteriet kan ødelegge skolen

– Presset er ekstremt høyt, sier Harvard-professor Daniel Koretz til NRK.

Koretz har lenge forsket på hvordan standardprøver påvirker det amerikanske skolesystemet.

Prøvepresset i norsk skole, som Magnus Marsdal kritiserer i sin nye bok «Kunnskapsbløffen», blekner i forhold til skandalene som har rullet opp i USA den siste tiden.

• Les også: – Prøvepress fører til skolejuks
• Les også: SV/Ap/Sp: – Prøvedrilling er uheldig Høyre og Frp: – Ingen ulempe

Likevel advarer Marsdal mot «amerikanske tilstander» i skolevesenet her hjemme. Den venstreradikale forfatteren frykter presset rundt nasjonale prøver er i ferd med å ta av, også i Norge.

– Både i USA og England har man prøvd resultatmålstyring av skolen nærmest som en privat bedrift, og det har jo hatt helt ødeleggende konsekvenser fordi det fører til at lærere og rektorer driller ungene inn mot meget snevre mål, og helheten og balansen i utdanningen blir ødelagt, sier Marsdal til NRK.

Flere fremtredende amerikanske skoleforskere NRK.no har snakket med advarer mot å kopiere USAs rigide testregime der skoler belønnes og straffes på bakgrunn av resultatene.

Tvang lærer til å krabbe

I sørstatsbyen Atlanta er 44 skoler involvert i det som trolig er den største jukseskandalen i det amerikanske skolevesenet noensinne.

Siden 2001 skal rektorer, skoleledelse og lærere ved 44 skoler ha brukt skitne triks for å pynte på resultatene.

Dermed fikk foreldrene til skolesvake elever feilaktig inntrykk av at barna deres var på rett vei. Skoler ble belønnet med føderale midler for «suksessen» i de statlige testene.

I virkeligheten brukte lærerne netter og fridager på å hviske ut de feile svarene. Ved én skole skal lærere ha holdt «juksefester» hjemme hos en hverandre i helgene.

Lærere som ikke deltok i juksingen, ble straffet. Ifølge en knusende granskningsrapport skal rektoren ved én av skolene ha tvunget en lærer til å krabbe under bordet fordi klassen hadde for svake resultater.

– Dersom testresultatene er det eneste som bedømmer skolens kvalitet, slutter man å bry seg om hva som egentlig foregår i klasserommet, advarer Koretz.

Han påpeker at mye sto på spill for rektorene og deres ansatte. Resultatene av de standardiserte prøvene avgjorde om skolen besto de føderale kravene.

Dersom skolen fikk strykkarakter, risikerte de at foreldrene tok barna ut av skolen. I verste fall fikk lærere og ledelse sparken eller mistet jobben fordi skolen ble nedlagt.

– Hvis målene ikke er mulige å oppnå med legitime midler, vil ledelsen bruke illegitime midler, sier Koretz til NRK. Han understreker at han fordømmer juksingen.

Frykter ikke amerikanske tilstander

Torger Ødegaard, høyrepolitikeren som styrer skolepolitikken i Oslo, lar seg ikke skremme av skandalene i USA.

Han avviser påstandene i Marsdals bok, og sier prøvepresset overhodet ikke er for høyt i norsk skole.

– Vi er veldig langt derfra i norsk skole. Husk at bakteppet er at opp mot 20 prosent av elevene i Norge har så dårlige ferdigheter i lesing og skriving etter 10 år at de har problemer med å komme seg videre.

• Les også: Oslo-skolene satser på eliteelevene
• Les også: Kritisk til eliteelever

I USA setter føderale myndigheter krav om nitidig testing og offentliggjøring av resultatene for at skolene rundt om i delstatene skal få penger.

I Norge trues ikke skolene med nedleggelse dersom resultatene lar vente på seg, og ingen lærere mister jobben dersom klassen kommer langt ned på lista.

Men ifølge professor Koretz trenger ikke lærerne frykte å miste jobbene sine for å ta snarveier til bedre prøveresultater. Og snarveiene trenger ikke innebære regelrett juks eller regelbrudd.

I stedet settes andre deler av pensum til side, forklarer han.

Han er ikke overrasket over at lærere i osloskolen forteller at de føler seg presset til å legge vekk pensum til fordel for prøvedrilling.

– Det er nok at lærerne blir flaue og skamfulle av dårlige resultater, sier han.

Ved en skole i Texas avlyste de naturfagsundervisningen fordi testene bare fokuserte på lesing og regning. Andre lærere innrømmer at de fokuserer mer på terping enn forståelse.

Målet er ikke at elevene skal forstå alegbra, men at de skal svare rett på prøven slik at læreren ser god ut.

Oppblåste resultater

Ifølge Koretz’ egen forskning kan drilling og terping opp mot standardiserte prøver få resultatet til å framstå seks ganger høyere enn de egentlige ferdighetene tilsier.

Det han kaller «oppblåste resultater» sier dermed lite eller ingenting om hva elevene virkelig forstår og kan.

– Men det er utrolig vanskelig å vite om gode resultater skyldes at elevene faktisk forstår stoffet eller om de er blitt drillet i forkant, sier han.

IAlfie Kohn, en aktivist som har skrevet flere bøker om temaet, mener alle skolesystemer som legger opp til standardiserte tester fører til oppblåste resultater og kjedeligere undervisning.

– I USA har følgene vært katastrofale, sier han til NRK.no. Han advarer norske skolepolitikere mot å følge deres modell.

Han er oppgitt over jukseskandalene som kommer fram i media, men sier han er mer bekymret for det han omtaler som «legitim juksing».

– Det ensidige fokuset på disse testene har ført til at de fleste amerikanske klasserom fungerer som glorifiserte, testforbedrende sentre som skviser all intellektuelt liv, sier han.

Ifølge Kohn fører testdrilling til at barna ikke får en bred og variert utdannelse. Lærerne føler de «kaster bort tiden» på temaer som ikke dukker opp på prøvene.

– I USA har vi sett en systematisk nedbygging av fag og aktiviteter som ikke blir testet. Det gjelder særlig i fattige områder.

Kohn sier konsekvensene er at hele årskull i deler av USA ikke får opplæring i musikk, kunst eller historie. Klasseturer og utendørstimer er det bare å glemme.

– Derfor ser vi enkelte tilfeller at selv om testresultatene går opp, går kvaliteten på undervisningen ned.

– Avdekker offentlig forsømming

Bill Tucker, som leder tankesmia Education Sector i Washington DC, mener det blir feil å skylde på standardiserte tester for alt som er galt i det amerikanske skolevesenet.

Han sier til NRK at offentliggjøringen av resultatene gjør det vanskeligere for lokale myndigheter å «gi opp» enkelte skolekretser.

I mange delstater krysser elevene av for hvilken etnisitet de tilhører, og flere tester har avdekket store forskjeller mellom svarte og hvite barn på samme skole.

– Derfor har testing og offentliggjøring også vært en viktig kampsak for borgerettighetsbevegelsen, sier Tucker.

Han mener nasjonale prøver kan være et viktig verktøy dersom de utformes, brukes og tolkes riktig.

Men har er overhodet ikke imponert over hvordan store deler av amerikanske skoledistrikt bruker de standardiserte testene.

– Mange tester viser kun den sosiale bakgrunnen til elevene.

– Men en skole som drar elevene opp bra bunnivå gjør en kjempejobb – selv om elevene fortsatt ligger under gjennomsnittet, sier han.