Dette er innholdet i Leksjon 4:
- Stemmerettens historie
- 170 år med kommunalt selvstyre
- Fylkestingsvalg siden 1975
- Kongen får ikke stemme
Stemmerettens historie
Det har ikke alltid vært like selvsagt for alle å få stemme til valg i Norge. Fra 1814 har historien om stemmeretten forandret seg i stor grad.
- 1814: Stemmerett hadde embedsmenn, selveiende bønder og handelsborgere. Bare menn.
- 1884: Stemmerett til alle menn som betalte en viss minsteskatt.
- 1898: Alminnelig stemmerett for menn over 25 år.
- 1901: Begrenset stemmerett for kvinner ved kommunevalg.
- 1913: Alminnelig stemmerett for kvinner (vedtatt i 1910).
- 1920: Stemmerettsalder for kvinner og menn over 23 år.
- 1946: Stemmerettsalderen senket til 21 år.
- 1967: Stemmerettsalderen satt til 20 år.
- 1978: Stemmerettsalderen satt til 18 år.
3.610.000 med stemmerett
3.610.000 personer har stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i år. Dette er omkring 100.000 flere enn ved lokalvalget i 2003.
I samtlige fylker, unntatt Sogn og Fjordane, er det en økning i tallet på stemmeberettigede.
Det er 21.000 flere førstegangsvelgere nå enn ved lokalvalget for fire år siden. Det er også flere eldre velgere - nærmere bestemt 14.000 over 67 år.
Omkring 280.000 av velgerne har innvandrerbakgrunn.
I Oslo har nær 90.000 personer med innvandrerbakgrunn stemmerett, og de utgjør 20 prosent av alle med stemmerett i hovedstaden.
Grunnregelen er at alle norske statsborgere som har fylt 18 år senest 31. desember det året kommune- og fylkestingsvalget holdes, har stemmerett.
Svensker kan stemme i Norge
Statsborgere fra Sverige, Danmark, Finland og Island får stemme ved kommune- og fylkestingsvalget dersom de er registrert som bosatt i Norge før 30. juni i valgåret.
Når det gjelder statsborgere fra andre enn de nordiske landene, har de anledning til å stemme ved kommune- og fylkestingsvalget dersom de har vært bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen.
Kravet til botid er ikke knyttet til den kommunen der de kan stemme, det er nok med tre års sammenhengende botid i Norge.
Har en person flyttet ut av landet og har kommet tilbake, regnes botiden på nytt fra vedkommende kom tilbake.
Nordmenn som er født i utlandet og har vært bosatt i utlandet hele sitt liv har som hovedregel ikke stemmerett i Norge.
Stemmeretten kan tapes etter visse få lovbestemmelser.
16 år?
Stemmerettsalderen har vært uforandret siden 1978. Både SV og Venstre har foreslått at det blir innført en prøveordning med 16 års stemmerettsalder ved kommunestyrevalg.
Da Stortinget 31. mai i år diskuterte et forslag om å endre Grunnloven slik at stemmerettsalderen ved Stortingvalg ble satt til 16 år ved lokalvalgene, var det bare de to partiene som stemte for.
I Sverige er stemmerettsalderen 16 år ved kommunestyrevalg.
170 år med kommunalt selvstyre
Første gang det ble holdt kommunestyrevalg i Norge var i 1837.
Da det kommunale selvstyret ble innført i 1837, var det et ledd i den norske uavhengighetsprosessen.
Overføring av makt til lokalsamfunnene var en måte å bryte dominansen fra de ledende klasser - og ikke minst herunder utenlandsk innflytelse.
Formannskapslovene av 1837 inneholdt endel regler om de styrende organer i kommunene, og hvordan de skulle velges.
Opprinnelig var det snakk om to forsamlinger: formannskap og representantskap.
De som hadde stemmerett i hver enkelt kommune, valgte medlemmene av de to forsamlingene.
Bare menn hadde stemmerett
Valgperioden var fire år, men halvparten av medlemmene skulle skiftes ut hvert annet år, og nye medlemmer velges.
Valgene ble holdt til forskjellig tid på året i byene og landdistriktene.
I 1896 ble det bestemt at hele kommunestyret skulle velges samtidig, og det skulle holdes valg hvert tredje år.
Fra da av skulle formannskapets medlemmer velges av og blant medlemmene av bystyret og herredsstyret.
Fortsatt var det forskjellig valgdag for byene og landdistriktene.
Nå ble det også åpnet adgang for forholdstallsvalg.
Viktige årstall
- I 1910 ble det innført alminnelig kommunal stemmerett for kvinner.
- I 1921 ble det vedtatt nye kommunestyrelover for by- og landkommunene. De avløste formannskapslovene av 1837. Valgreglene ble tatt inn i de nye lovene.
- I 1925 ble det så vedtatt en lov om kommunestyrevalg. Med en del endringer gjaldt denne loven fram til 1985.
- I 1932 ble det bestemt at kommunestyrevalgene skulle avholdes på en og samme dag over hele landet.
- I 1939 ble valgperioden endret fra tre til fire år.
- I 1967 ble stemmerettsalderen senket til 20 år, mens den i 1978 ble senket til 18 år, slik den er nå.
Opp gjennom årene har reglene om kumulering (tilleggsstemmer), stryking og slengere (føre opp kandidater fra en annen liste) blitt justert en rekke ganger. Les mer om det som er nytt i år, i Valgskolens leksjon 1 (se i listen til venstre).
I 1978 ble det bestemt at nordiske statsborgere som har bodd fast i Norge i minst tre år, skal få stemmerett ved lokalvalg. I 1983 ble denne adgangen utvidet til å gjelde alle utenlandske statsborgere som har bodd fast i Norge i minst tre år.
Reformer
Det er foretatt flere reformer av det kommunale selvstyret.
I 1980-årene ble det innført et nytt inntektssystem, som hadde som en av sine oppgaver å gi kommunene større innflytelse over sine egne midler.
I 1990-årene ble det kommunale selvstyre utfordret av at kommunene er innbyrdes ulike, og at flere oppgaver er foreslått overtatt av fylkeskommune eller stat.
Fylkestingsvalg første gang i 1975
Direkte valg av fylkestingene ble vedtatt av Stortinget i 1974 og avholdt første gang i 1975.
Det første fylkestingsvalget ble holdt i 1975.
Før den tid ble fylkestingene valgt indirekte, det vil si at medlemmene av fylkestingene ble valgt av kommunestyrene i hvert enkelt fylke.
Det finnes 18 fylkesting i Norge, slik at hvert fylke utgjør et valgdistrikt.
Vilkårene for stemmerett er de samme som ved kommunevalg.
Fram til fylkestingsvalget i 2003 fantes det en ordning med utjevningsmandater. Tanken var at alle kommunene, om mulig, skulle være representert i fylkestinget.
Ordningen ble opphevet før valget i 2003.
Etter at direkte valg til fylkestingene ble etablert, har fylkestingsvalget alltid blitt avholdt samtidig med kommunevalget - mens valg til Storting og Sameting er for seg.
I noen land, som i Sverige, avholdes alle valgene samtidig.
Fylkestingene bestemmer selv hvor mange medlemmer det skal ha.
Kongen får ikke stemme
Ifølge Kommunaldepartementet er kongen ikke å betrakte som "borger" i grunnlovens forstand. Han har derfor heller ikke stemmerett.
De andre kongelige har stemmerett, men det er ikke tradisjon for at verken dronningen, kronprinsen eller kronprinsessen gjør bruk av den.
Prinsesse Astrid fru Ferner og prinsesse Ragnhild fru Lorentzen har også stemmerett.
Prinsessegemal Ari Behn har for sin del del offentlig gitt uttrykk for at han bruker stemmeretten, og at han stemmer på Arbeiderpartiet.
Kilder:
Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon
Kommunal- og regionaldepartementet
