Kong Haralds tale til Ingrid Alexandra

Kjære alle sammen,

Jeg vil gjerne ønske dere alle velkommen til lunsj i anledning prinsesse Ingrid Alexandras dåp. Det er godt å samle familie, nasjonens representanter og venner ved en slik anledning.

Jeg håper vi kan få en hyggelig stund sammen. For dronningen og meg er dette en høytidelig og symbolsk dag.

Som landets konge og dronning har vi vært vitner til at landets nye tronarving er døpt. Som besteforeldre har vi fått være med å se vårt andre barnebarn bli innlemmet i kirken.

Mange vil hevde at for en tronarving er livsløpet lagt allerede fra fødselen, og at skjebnen på den måten har bestemt retningen for Ingrid Alexandras liv. Det mener jeg er feil.

Hun er som alle andre barn et enestående og spesielt menneske med en uendelighet av muligheter til selv å velge retning og innhold i livet. Samtidig er hun født inn i et miljø, et samfunn og en familie som gir forutsetninger og rammer for det livet hun skal leve.

Og for Ingrid Alexandra må vi vel kunne si at hun har havnet i en spesiell familie. Det vil prege hennes liv på mange måter.

Fødsel og dåp er omfattet med stor interesse, og vi, både på Slottet og Skaugum, mottar store mengder brev og gaver som viser at det norske folk støtter og har forhåpninger til henne.

Jeg håper at Ingrid Alexandra, som vi andre i kongefamilien, vil finne krefter i den støtte hun får fra det norske folk, og jeg håper også hun vil kunne bruke folkets forhåpninger til henne som en ekstra kraftkilde gjennom sin oppvekst.

Ingrid Alexandras fødsel innleder en ny epoke i Norges historie ved at hun fødes som den første kvinnelige tronarving i vår over tusenårige historie som kongerike. Mange vil vel med meg si at det var på tide!

I Norge har vi gjennom flere hundre år vært vant med at kongen er regjerende monark, og slik har bildet av at statsoverhodet er en mann festet seg i vårt land. Det bildet må vi nå endre på, og Ingrid Alexandra vil være personifiseringen av det nye bildet som etter hvert skal tre frem. Her har hun et åpent rom med mange muligheter.

Men det er ikke bare ved at hun er kvinne at hun innvarsler en ny epoke i monarkiets historie i vårt land. Som femte generasjon i kongefamilien som kom til Norge i 1905 markerer hennes inntreden i familien at vi nå ikke kan kalle oss et ungt kongehus, vi er etter hvert blitt en kongefamilie med tradisjon i vårt land og må ta konsekvensen og ansvaret som følger av det.

Vi kan ikke lenger bare bygge, vi må også bevare.

Ingrid Alexandra representerer et nytt århundre, der både vår nasjon og det internasjonale samfunn står overfor muligheter og utfordringer. Det gjelder innenfor områder som teknologi, miljø, fredelig sameksistens, toleranse og fordelingspolitikk for å nevne noen. I dette skal hun finne sin plass og sine oppgaver.

Navnet Ingrid Alexandra har tradisjoner i både de norrøne
kongeslekter, fra kongehusene Glucksburg, Windsor og Bernadotte, og fra hennes mors familie. Jeg tror det vil være viktig for henne å bære med seg den tradisjon og den historie som ligger i både navnet og i familien. Det vil være en trygg plattform og et utgangspunkt.

Nå blir det hennes oppgave å bære det videre, og gi det et innhold som passer for henne, for det samfunnet og for
den tiden hun skal leve i.

Ingen kan stå alene, og jeg tror jeg kan love Ingrid Alexandra at det vil ikke hun. Hun har en mor og far som viser at de tar henne og foreldrerollen på alvor, de er glad i henne og vil bli hennes beste veivisere.

Hun har Marius og en stor familie både på mors og fars side som også er glad i henne, som vil støtte, råde og trøste henne. Det er mye kjærlighet som venter på Ingrid
Alexandra.

Dronningen og jeg har rukket å bli kjent med Ingrid Alexandra, og gleder oss over den personlighet vi ser tre frem gjennom hennes alvor, humor, temperament som vi har hørt litt av i dag og glede.

Det fremste ønsket vi har for Ingrid Alexandra er at
hun må få vokse opp til et selvstendig, trygt og helt menneske.

Vi vil gjøre alt vi kan for å støtte henne mot et slikt mål. Vi ønsker henne lykke til på hennes livsvei!