Må dokumentere overlast

Det er kravet justisminister Odd Einar Dørum (V) stiller til bevisførsel i erstatningssakene som vil omhandle de glemte krigsbarna.

- Vi vil foreta individuelle vurderinger. For tiden foregår det en utredning om forslag til erstatningsordningen, sier Dørum, som innrømmer at det blir vanskelig å følge opp kravet til at det er sammenheng mellom det å være krigsbarn og det å ha lidd overlast.

I Norges Krigsbarnforbund håper man dialogen med justisministeren skal fortsette, og foreningen er lovet et nytt møte i januar neste år.

- Dette har tatt for lang tid og ingenting er skjedd siden i sommer, sier lederen i Norges Krigsbarnforbund, Gerd-Inger Resch, til NTB.

Enstemmig komité

I organisasjonen for krigsbarna er det stor skepsis til regjeringens håndtering av saken, og at den har trukket i langdrag.

- Krigsbarna har lidd nok, mener Resch.

I desember i fjor gikk en enstemmig justiskomité på Stortinget inn for at det ble gitt en økonomisk erstatning til de rundt 10.000 krigsbarna som ble født av norsk mor og tysk far under og etter okkupasjonen av Norge.

Komiteen ville innføre erstatningsordningen uten å gå veien om en forberedende kommisjon, slik det tidligere var antydet.

Offentlig beklagelse

I sin nyttårstale 1. januar 2000 kom statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) med en muntlig unnskyldning overfor krigsbarna.

Dette ble senere fulgt opp av Stortinget, og i fjor høst bestemte justiskomiteen at det skal gis en økonomisk kompensasjon til dem i denne gruppen som kan dokumentere at de har vært utsatt for lidelser eller overlast.

Justiskomiteen har understreket at det ikke skal gis automatisk erstatning ene og alene for at noen er krigsbarn.

Se også