Demokratiet er svekket

Maktutredningen la fram sin sluttbok i dag og oppsummerte fem års arbeid fra mer enn 200 forskere. 50 bøker og 70 rapporter er produsert.

BETYR MINDRE: Stortinget og de politiske partiene har fått mindre å si.

Endringene av grunnlaget for folkestyret er en hovedlinje i sluttrapporten. Utredningen beskriver Norge som et land hvor statsmakten har hatt en sterk forankring i brede folkebevegelser og massepartier. Dette bildet er blitt foreldet på kort tid.

De folkelige reformbevegelsene er svekket, statskirken vakler i et samfunn som er blitt flerreligiøst og ideen om enhetsskolen er ikke lenger samlende.

Staten er blitt en oljestat med omfattende eierskap i næringslivet, og utnyttelsen av fellesressurser som fisk og vannkraft er i ferd med å bli privatisert.

Makt uten valgseier

Ifølge Maktutredningen har partiene endret seg fra massepartier til nettverkspartier.

Det er mulig å oppnå politisk makt uten valgseier, og dette har svekket folkets makt. De politiske alternativene blir utydelige, og et stort flertall av folket mener partiene ikke tar hensyn til hva folk mener.

Tallene er uttrykk for et representativt system i tillitskrise, heter det i sluttrapporten. Folk er like politisk interessert som før, men de kanaliserer interessen gjennom saksrettede aksjoner og velforeninger.

Det kommunale selvstyret har mistet mye av sitt innhold på grunn av statlige pålegg, knappe budsjetter og lovbestemte rettigheter. Dette gir makt uten ansvar, og ansvar uten makt.

Uoversiktlig styring på mange nivåer gjør det uklart hvem som har ansvaret for vedtak. Dette svekker folkestyret, som forutsetter at folk vet hvem som tar beslutninger og at et misfornøyd flertall kan kaste dem ved valg, heter det i Maktutredningen.

Barometrene

OPP OG NED: Stadige strømmer av målinger svekker partiene. Her smiler Carl I. Hagen i 1988 over gode tall. Arkivfoto.

Medieutviklingen har svekket partienes evne til å mobilisere massene om langsiktige programmer.

Mediene kan krone eller detronisere politiske ledere, men formidler i mindre grad sammenhengen i de politiske alternativene. Et stort apparat tar temperaturen på folk som velgere, seere og kunder. Maktutredningen kaller det et barometerdemokrati.

Arbeiderbevegelsen har tidligere formet en alternativ samfunnselite, men slik er det ikke lenger. Ledere i Arbeiderpartiet inngår ofte i samme form for elitesirkulasjon som andre politikere, med pendling mellom politikk, næringslivsledelse og lobbyvirksomhet.

Maktutredningen mener også at det norske samfunnet er i ferd med å få en ny underklasse av etniske minoriteter i lavlønnsyrker.

Store deler av innvandrerbefolkningen deltar ikke i det norske politiske systemet.

Sovepute

Maktutredningen påpeker at oljerikdommen har vært en sovepute for staten, fordi den har redusert behovet for en offensiv næringspolitikk.

HVILER PÅ RIKDOM: Oljerikdommen har gjort Norge sløvere.

Staten er en passiv eier uten målrettet strategi overfor globaliseringen av næringslivet. Markedene er utvidet, og Børsen har tidoblet sin omsetning på ti år. Dette har ikke ført til spredning av makt, men til at tre-fire store foretak eller kjeder dominerer i flere og flere bransjer.

Både politisk styring, nasjonale økonomier og rettsordning overskrider landegrensene i større og større grad. Mer interessekamp drives i rettssalen, og internasjonale avtaler kan overprøve norsk lov.

Gjennom EØS-avtalen er det lagt stramme bånd på norske

myndigheter. Et eksempel er differensiert arbeidsgiveravgift, et distriktspolitisk virkemiddel som Norge må avskaffe fordi det strider mot konkurransereglene i EØS.