- Krigsforbryterlov ikke god nok

Førstestatsadvokat Siri Frigaard ved Det nasjonale statsadvokatembetet er påtaleansvarlig for et knippe av verdens verste forbrytelser.

Rundt 70 mulige krigsforbrytere og folkemord-ansvarlige befinner seg i Norge, men Frigaard kan foreløpig ikke få noen dømt for dette. I dag har Norge ingen lov om krigsforbrytelser

 

- Når vi arbeider med disse sakene, er det klart at det hadde vært en fordel for oss med en egen lov. Det har vi ikke, og derfor får vi gjøre så godt vi kan med eksisterende lovbestemmelser, sier Frigaard.

Krigsforbrytere kan gå fri

Etter år med sterk kritikk, har regjeringen nå foreslått en ny lov. Men i forslaget får loven ikke tilbakevirkende kraft. Og er dermed uten betydning for mulige krigsforbrytere fra Rwanda og Balkan som allerede er i Norge.

- Det mest uheldige er at dette ikke engang er diskutert. Vi burde ha undersøkt om det hadde vært noen muligheter for å gi loven tilbakevirkende kraft, slik myndighetene i en del andre land har fått til, mener Frigaard.

- Det er også uheldig at personer som kanskje begår slike handlinger i dag, kan komme til Norge uten at vi kan dømme dem, sier hun.

Frihavn

Ifølge Kripos kan Norge bli en frihavn for krigsforbrytere hvis loven ikke får tilbakevirkende kraft. Også generalsekretær i Norges Røde Kors, Trygve Nordby, reagerer: For krigsforbrytelser har vært forbudt etter internasjonal folkerett i flere tiår.

- Det ville være leit hvis Norge gir signal om at forbrytelser som er begått i de seinere årene, og forbryteren kanskje har kommet seg til Norge, ikke fanges opp av den alvorlige og viktige tiltalen som ligger i krigsforbrytelser, sier Nordby.

Justisdepartementet skal vurdere kravet om tilbakevirkende kraft før det leverer lovforslaget til Stortinget til høsten.