Hopp til innhold

- Fengsler de fattigste

Hvert år må tusenvis av fattige i fengsel for bøter de ikke klarer å betale. - Man straffer de som har minst, mener professor i kriminologi.

Ila fengsel
Foto: Roald, Berit / SCANPIX

I fjor ble 4629 bøter gjort opp med fengselsopphold og ved utgangen av 3. kvartal i fjor sto 2606 personer i kø for å sone bøter, viser tall fra Justisdepartementet og Statens innkrevingssentral (SI).

Ifølge tall fra kriminalomsorgen gikk 1.200 personer i fengsel i 2005 for bøter de ikke fikk betalt.

- Et stort flertall av disse personene er rusmisbrukere, uten mulighet til å gjøre opp for seg, sier leder i Norsk Fengsels og Friomsorgsforbund (NFF), Geir Bjørkli til NRK.no.

- Ineffektivt

Bjørkli fortviler over tallene og kaller det sløsing med soningsplasser.

Demonstrasjon for å gi narkomane behandling fremfor fengselsstraffer.
Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

- Man bruker soningsplasser for å kreve inn gjeld til staten, mens personer som er dømt for mer alvorlige forbrytelser går løs på gata. Man bruker til og med lukkede plasser i fengslene. Dette er plasser som er beregnet på folk som er dømt for alvorlig forbrytelser, sier han.

 Og Bjørkli får støtte av Cecilie Høigård som er professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo. Hun mener bøtesoning er å straffe de fattigste.

- Jeg kjenner ingen nyere norske undersøkelser om bøtesoning, men jeg er nokså sikker på at mange av dem har de vanlige kjennetegn på norske fanger; utslåtte, fattige og svært ofte tungt belastede rusbrukere. Derfor er det all grunn til å tro at bøtesoning er helt ineffektivt, sier hun.

- Straffer de fattigste

Høigård mener man oppnår det motsatte av det som er ønskelig når man låser inn rusmisbrukere.

- Bøtesoning gjør ikke mennesker bedre i stand til å takle livet, snarere tvert imot. Antakelig går de ut av fengslet enda litt fattigere enn da de gikk inn, sier hun.

- Fengselsstraff brukes overfor svært fattige folk, det er dokumentert en rekke ganger. Fattigdommen bør løftes ut av straffeapparatet og bli et anliggende for fordelingspolitikk. Omfattende narkotikabruk bør sees på som sykdom eller som et sosialt problem, ikke som kriminalitet.

Hvilke andre muligheter har man da til å kreve inn gjeld, enn å sette folk i fengsel?

- Man må ettergi bøtegjelden. Der hvor intet er, har både keiseren og justisministeren tapt sin rett, sier hun.

- Dilemma

Statssekretær i Justisdepartementet, Anne Rygh Pedersen (Ap), sier det er et vanskelige dilemma knyttet til bøtesoning.

Statssekretær i Justisdepartementet Anne Rygh Pedersen.
Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

- Bøtesonerne er en ulik gruppe mennesker, og mange har ikke betalingsevne. Typisk er det folk som er dømt for rusmisbruk, besittelse av narkotika og unge mennesker med dårlig råd. Men det er et vanskelig spørsmål knyttet til dette; skal noen få frikort, spør hun.

Ifølge Rygh Pedersen er mye av løsningen å jobbe mot rusmisbruket mens man soner.

- Vi har opprettet rusmestringsenheter i tre av de lukkede fengslene her i landet. I de åpne fengslene ser vi at mange av de typiske gjengangerne ikke en gang har fullført grunnskolen. Der er et tiltak å bygge opp utdanningstilbudet og på den måte øke folks sjanser til å komme seg ut av rushverdagen, sier hun.

- Gir ikke opp

Hun har også tro på pilotprosjektet med egne narkotikadomstoler. Foreløpig har man bare opprettet slike domstoler i Oslo og Bergen, men er prosjektet vellykket, vil ordningen utvides.

Rygh Pedersen understreker at forebyggende arbeid blant barn og unge også i fremtiden vil være en viktig, preventiv faktor mot rusmisbrukere i soningskøer.

- Vi har ikke gitt opp kampen, sier hun

AKTUELT NÅ