Hopp til innhold

Gir blaffen i kirkevalget

Kirken vil øke valgdeltakelsen ved årets valg, men det skal bli krevende, mener forsker. – Nå står det om folkekirkens fremtid, sier Åpen Folkekirke.

Gudstjeneste Eidsberg kirke

Svært få av kirkens medlemmer bruker stemmeretten. Valgdeltakelsen ved de to siste kirkevalgene har lav, på tross av at valgene har vært avholdt samtidig med politiske valg. Bildet er fra en gudstjeneste i Eidsberg kirke.

Foto: Glenn Thomas Nilsen

Helga Byfuglien

– Det er en utfordring for kirken å gjøre seg så aktuell at folk innser at det faktisk er viktig hvem som blir valgt inn, sier elga Haugland Byfuglien, preses i Bispemøtet.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

Ni av ti av kirkens medlemmer er sofavelgere. Valgdeltakelsen ved de to siste kirkevalgene i Norge har vært på litt over 13 prosent.

– Det er ikke godt nok, og vår forventing er at valgdeltakelsen skal øke, sier Helga Haugland Byfuglien, preses i Bispemøtet.

Til høsten står et nytt kirkevalg for tur, og kirken har som mål at flere skal gå å stemme.

Antall stemmer ved kirkevalgene

Kirkevalg (menighetsrådsvalget)

Valgdeltakelse

antall stemmer

2011

13,4 %

416 471

2009

13,1 %

400 674

«Kirkevalget, hva er det?»

– Det tror jeg skal bli krevende, og jeg er skeptisk til om det går an å øke valgdeltakelsen vesentlig i forhold til valgene 2009 og 2011, sier professor ved Århus universitet, Ulla Schmidt. Hun har forsket på hvorfor ikke folk går og stemmer.

– Den viktigste grunnen er simpelten at man ikke er interessert nok og synes det er helt i orden at de som er mer engasjert skal få bestemme over dette, sier Smith.

Byfuglien er opptatt at folk også kan påvirke i de helt lokale spørsmålene gjennom menighetsrådsvalgene.

Kirkevalg 2011

Kirkevalget består av to valg: Valg til landets 1235 menighetsråd og valg til landets 11 bispedømmeråd som samlet utgjør Kirkemøtet i Den norske kirke.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

– Noen vil ha klare kampsaker som for eksempel: Hvor skal en kirke plasseres? Hvordan skal man tenke rundt kirkegården? Skal man satse på et større diakonalarbeid?

– Det viktigste valget noensinne

– Et problem med kirkedemokratiet har nettopp vært for lav valgdeltakelse, sier Sturla Stålsett, prest og leder i Åpen folkekirke.

Sturla J. Stålsett
Foto: KIRKENS BYMISJON / NTB scanpix

Den nystiftede organisasjonen stiller for første gang med alternative lister i ni av elleve bispedømmer, som videre representerer Kirkemøtet der de største beslutningene blir tatt.

En kampsak for Åpen Folkekirke er at homofile skal få inngå ekteskap ved alteret.

– Men det er bare ett av mange spørsmål som handler om det å se en romslig og inkluderende folkekirke i årene som kommer.

– Folkekirkens fremtid skal avgjøres nå. Derfor er dette kanskje det viktigste kirkevalget vi har sett. Skal vi ha en kirke som er åpen for alle, eller skal vi ha en kirke som blir for spesielt interesserte, for eliten om du vil, sier Stålsett.

– Ekteskapet for mann og kvinne

Motsatsen til Åpen folkekirke, Levende folkekirke, mener ekteskapet tilhører mann og kvinne. De stiller ikke med egen liste, men anbefaler å krysse av for sine kandidater.

– Levende folkekirke arbeider for at Den norske kirke skal holde fast ved den bibelske og felleskirkelige forståelsen av ekteskapet. Kirkens lære og liturgi må bygge på sannheten om at ekteskapet er Guds ordning for én mann og én kvinne, skriver de på sine nettsider.

AKTUELT NÅ