Norsk Polarinstitutt sitter på en gullskatt av bilder fra fangsturer og polarekspedisjoner. 60.000 historiske bilder er registrert, men det er langt mellom godbitene.
Til tross for det er bildene svært viktig dokumentasjon for ettertida.
- Det finnes enormt mange bilder av landskap fra både Antarktisk og Arktis. De har jeg funnet her på Polarinstituttet og andre steder. På mange måter skjønner jeg at folk ble fascinert av landskapet. Vi tar jo også bilder fra våre turer hjemme eller til utlandet når utsikten er god. Men det er jo så kjedelig – egentlig, sier billedredaktøren av Norsk Polarhistorie, Ketil Zachariassen.
Han har sett flere enn 100.000 bilder fra ulike ekspedisjoner under arbeidet med trebindsverket Norsk Polarhistorie.
Langt mellom godbitene
- Det finnes hyllemeter på hyllemeter med permer som inneholder bilder, men få godbiter. Mange bilder er ute av fokus, viser lite og er ganske grå og kjedelige, sier Ann Kristin Balto.
Balto er bildearkivar og kjenner det store billedarkivet på instituttet godt.
- Takk og pris så kan vi gjøre noe med moderne teknologi, sier hun.
Nærsynt
- Fridtjof Nansen var en god fotograf og en dyktig tegner. Han var avhengig av å ha med seg gode bilder tilbake til sivilisasjonen blant annet for å holde foredrag og tjene penger til nye ekspedisjoner, sier Zachariassen.
Norge satset lite på å dokumentere ekspedisjonene i forhold til engelskmennene som hadde profesjonelle fotografer med seg.
- Roald Amundsen derimot tok elendige bilder, men det var kanskje fordi han var svært nærsynt. Jeg tror vi kunne ha tatt langt bedre bilder enn han, sier Zachariassen.
Viktig dokumentasjon
Når det er sagt så er bildene svært viktige. De forteller gjerne en annen historie enn det skriftlige materialet.
- De gir ofte tilleggsinformasjon. Blant annet kan du se på disse bildene hvor stort klasseskille det var mellom arbeidere og ingeniører på Svalbard tidlig på 1900-tallet. Også er det så enkelt at vi leser gjerne bøker med bilder i. Folk liker bilder, sier historikeren Zachariassen.
