– Jeg elsker dette stedet

Som i de fleste kystkommunene i Finnmark har Måsøy kommune blitt færre de siste årene. Men, en halvtimes båttransport fra kommunesenteret Havøysund opplever det lille samfunnet på Rolvsøya en motsatt utvikling.

• LES OGSÅ: Her er innvandrerregninga Frp vil dumpe på arbeidsgiverne
  
• LES OGSÅ: – Arbeidsinnvandring gjør Norge billigere

– Her har jeg arbeid, og mine døtre har et skoletilbud her. Vi leier et hus og har alt vi trenger her. Jeg elsker dette stedet, sier Katharina Zarycmta.

Hun arbeider på Fjordlaks saltfiskanlegg i Tufjord på Rolvsøya. Sammen med sin mann og to døtre flyttet hun hit i mars fra en by med 15.000 innbyggere i Polen.

Vokst mye de siste to årene

Flere små kystsamfunn opplever dette. Utenlandsk arbeidskraft kommer som frisk blod til ei fraflyttingstruet bygd.

118 norske kommuner økte innbyggertallet i fjor ene og alene på grunn av innvandrere. På Rolvsøy har trenden fortsatt også i år.

– Som en av få steder i Finnmark har vi befolkningsvekst. Jeg er litt usikker, men vi tror det har kommet et sted mellom 20 og 30 personer til de siste to årene, sier Jan Magne Olsen som driver butikk på Rolvsøya.

De ferskeste tallene som finnes over befolkninga på Rolvsøya er 71 personer, men de er fra 2010. Stemmer anslaget til Olsen bor det 90–100 mennesker på Rolvsøya nå.

– Hadde ikke trodd det for 10 år siden

Ordføreren i Måsøy kommune er glad for de nye innbyggerne fra Polen, Latvia og Litauen.

– Om noen hadde sagt til meg for to år siden at befolkninga på Rolvsøya skulle øke tror jeg ikke at jeg hadde trodd på dem, sier fungerende ordfører Gudleif Kristiansen.

Finnes ikke nok boliger

Han er ikke den eneste kystordføreren som opplever det dette. På Senja i Troms sliter ordfører Guttorm Nergård med å få nok boliger til de nye innbyggerne.

– Jeg har faktisk måttet si til dem at de må finne seg en bolig før de får familiene sine hit. De står nå på vent og har det egentlig helt forferdelig, sier han.

• LES OGSÅ: – Innvandring redder distriktene

Norske elever lærer bort til de utenlandske

Befolkningsøkningen har gjort at Måsøy kommune nå gjennomfører et prøveprosjekt med skolefritidsordning på Gunnarnes skole.

Her underviser Jorunn Bakken og ektemannen ni elever fra 1. til 10. klasse. For fem år siden var det to elever her og skolen ble stengt.

I og med at de fleste tilflytterne er utlendinger har lærerne ansvar for barn fra fire forskjellige nasjonaliteter.

– Det første de lærer seg på norsk er det aller nærmeste vi har. Altså skolen, familien, hjemme og næromgivelser. Også bygger vi videre på det, sier Bakken.

– Det er også elever som snakker norsk. Hvordan løser dere det?

– Det er veldig spennende fordi de som er norske har ordene. Selv om de er yngre enn de som kommer hit fra utlandet så kan de lære bort ord.

Blir så lenge det finnes jobb

Utfordringen for distriktssamfunnene blir å holde på de nye barnefamiliene. Katharina Zarycmta har ingen umiddelbare planer om å flytte.

– Om vi har arbeid vil vi bo her lenge, men vi vil gjerne bo i Norge resten av livet. Noe av grunnen til det er at døtrene mine ikke bør skifte land mange ganger, sier hun.