Hopp til innhold

«Alt» skal undersøkes i Barentshavet

Nå skal Havforskningsinstituttet og deres russiske kolleger undersøke Barentshavet - både lengre nord og øst enn noen gang tidligere.

lis lindal jørgensen

Toktleder Lis Lindal Jørgensen.

Foto: Havforskningsinstituttet / Gunnar Sætra

Når isen trekker seg tilbake lengst nord, må havforskerne følge etter for å undersøke forholdene i de nordlige delene av Barentshavet. Dermed reiser de i år både lenger nord og øst enn noen gang før.

– Vi må rett og slett finne ut om de ulike organismene i havet følger etter isen når den trekker seg tilbake. Derfor skal det norske forskningsfartøyet «Helmer Hanssen» gå lenger nord for Svalbard enn det som har vært vanlig tidligere, sier toktleder Lis Lindal Jørgensen i en pressemelding fra Havforskningsinstituttet.

– Det russiske fartøyet «Vilnjus» kommer dessuten til å gå lenger nord og øst for Franz Josefs land enn tidligere, sier hun.

Skal jakte på «alt»

Det er økosystemtoktet som nå akkurat har kommet i gang. Det er et fellesprosjekt mellom Havforskningsintituttet og søsterinstituttet Pinro i Murmansk. Med fire forskningsfartøy, tre norske og ett russisk, skal forskerne jakte på «alt» som beveger seg i havområdene.

– Vi tar prøver med grabb for å finne ut hva som lever i selve sjøbunnen, vi bruker bomtrål for å finne ut hva som lever på havbunnen og vi bruker flytetrål for å finne organismer som lever lenger opp i vannlagene, forteller hun.

(Artikkelen fortsetter under)

kart2012

Dette er det enorme områdes som skal undersøkes i år.

Foto: Havforskningsinstituttet

Alt skal telles

Når alt er kommet om bord, skal det telles. Verken børstemakker fra havbunnen, fisken i trålen eller sjødyr som sel og hval som viser seg i havet, slipper unna.

– I tillegg observerer vi fugler. Vi er også opptatt av forurensing. Derfor tar vi vannprøver og observerer søppelet vi finner drivende i havet, sier Jørgensen.

Viktig grunnlag for kvoterådene

I år har forskerne også undersøkt Isfjorden og Billefjorden på Svalbard for blant annet å finne ut mer om hvordan klimaendringene påvirker disse områdene.

Når forskerne har skaffet seg en oversikt over livet i Barentshavet, danner det et viktig grunnlag for de kommende kvoterådene.

– Vi tar også prøver mageinnholdet i de ulike fiskeartene. Da får vi vite hvem som spiser hvem. Slik kan vi danne oss et bedre bilde over sammenhengene i økosystemet i Barentshavet, sier hun.

Stor norsk deltakelse

Båtene som deltar i toktet er de norske båtene «G.O. Sars», «Johan Hjort» og «Helmer Hanssen», som alle dekker de norske områdene av Barentshavet. Det russiske forskningsfartøyet «Vilnjus» tar ansvaret for de russiske delene.

Hele økosystemtokten er planlagt å vare til månedsskiftet september/oktober.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark