Arbeidet med monteringen krever høy presisjon, og det er kostbart utstyr som settes på plass på toppen av radartårnet.
– Det er derfor ikke noe tilfeldig valgt tidspunkt at helikopterløftet ble gjennomført mandag, sier prosjektleder Espen Aspestrand i Meteorologisk institutt.
- Les også: Værradar viser byger i klarvær
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Mer presis værdata
Radaren er den 9. i rekken og er høyere enn de andre værradarene i landet.
Ved å lage en serie bilder av disse datasettene, og lage en animasjon av bildene, kan vi vise hvordan nedbøren har flyttet seg de siste timene.
Slik tyder du været fra radarene på Yr.no
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Løftet cirka 600 kilo
Under operasjonen med å løfte på plass antenne og kuppel mandag, viste det seg at det var godt med vind i området.
Målinger skal ha vist 22 sekundmeter, og NRKs utsendte slet til tider med å holde seg på beina. Hos Yr.no blir 22 m/s regnet som en liten storm.
Selve speilet skal ha veid cirka 600–700 kilo, mens tårnet veide 1350 kilo.
Ifølge folk på stedet skal anretningene ha vært såpass tunge, at det ikke gjorde noe å gjennomføre løftene i den kraftige vinden.
Norges høyeste
Mens normalen er på 12,5 meter, vil radaren i Berlevåg rage 22,3 meter over bakken.
Årsaken til at den bygges høyere, er ifølge Aspestrand et bygg som står 120 meter unna.
– Bygget er plassert på det høyeste punktet i området og for at rekkevidden skal bli best mulig, så må radartårnet bygges høyere, sier han.
- Les også: Nå bygger vi radar Berlevåg
Plassert høyt
I tillegg er radaren plassert på det høyeste punktet i terrenget.
En værradar består av en sender og mottaker. Radaren vil vekselvis sende og lytte.
Radaren sender ut radiobølger, og det bølgene treffer, vil sende en del av signalet tilbake til radaren som et ekko. Det er nedbør i form av regn, sludd og snø som registreres av værradarene.