Hopp til innhold

Saktesvømmende kjempe er notorisk selmorder

Haiarten håkjerring er en av de saktest svømmerne i fiskerverden. Likevel klare den sakte kjempen å jakte og drepe hurtige seler.

Håkjerring Svalbard

For å undersøke hvor fort håkjerringa kunne svømme, plasserte forskerne et akselerometer på ryggen til flere haier.

Foto: NRK/Armin Mück

– Vi har lenge visst at det ble funnet sel i magen til håkjerringer, men har trodd det var snakk om at de spiste åtsel, sier forsker Christian Lydersen ved Norsk Polarinstitutt til NRK.

I en nylig publisert forskningsartikkel avslører Lydersen og andre forskere fra Norsk Polarinstitutt, Japans Polarinstitutt og Universitetet i Windsor, Canada overraskende nyheter om den saktegående kjempen, skriver NP på sine hjemmesider.

Når sel dør på Svalbard, og synker ned til havbunnen, begynner etter kort tid små krepsedyr å spise på liket.

Dersom håkjerringa stort sett var åtseleter, ville forskerne finne disse krepsedyrene i magen på håkjerring som spiste sel.

– I magen på 40 prosent av håkjerringene vi undersøkte fant vi sel. Bare ved et tilfelle fant vi disse krepsdyrene i magen, sier Lydersen.



Maksfart på 2,7 kilometer

Ringsel

Ringsel var den selarten som forskerne fant mest av i magen på håkjerringene.

Foto: Unni Ødegård / NRK

Men håkjerringene er kjent for å være ekstremt saktesvømmende i forhold til kroppsstørrelsen. Forskerne ville undersøke om haien var i stand til å øke farten for å jakte.

I 24 timer ble farten til flere håkjerringer målt med et akselerometer, som ble festet til haiens rygg.


– Vi fant ut at de hadde en gjennomsnitts svømmehastighet på litt over en kilometer i timen, og en toppfart på 2,7 kilometer i timen. Selene ville ha rundsvømt haien, sier Lydersen.

Dreper sovende sel

Det er i hovedsak ringsel, klappmyss og storkobbe som ble funnet i magen på håkjerringene. Russiske forskere har funnet ut at disse selene sover i vannet, enten i overflaten eller på bunnen.

De sover også på samme måte som oss mennesker, altså med begge hjernehalvdelene samtidig, og øynene lukket.

– Den eneste måten håkjerringene kunne ha tatt livet av disse selene på, er å drepe dem mens de sover. På grunn av kamuflasjefargen sin kan de også snike seg ganske tett inntil selene uten å bli oppdaget, sier Lydersen.

Lite som er kjent

De nye funnene gjør at forskerne nå kan anta at håkjerringene står for en stor del av seldødeligheten i havet.

– Det er svært lite som er dokumentert om håkjerringene, men vi vet det må finnes svært mange av dem. Det ble drevet et utstrakt fiskeri på dem i mange tiår, men vi fikk svært mange i nettet da vi var på Svalbard i 2010, sier Lydersen.

De store håkjerringene, som kan bli like store som en hvithai, er den haien som lever lengst mot nord i Arktis. Den er også å finne langs hele norskekysten, skriver polarinstituttet.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark